Har ikke lest VG i dag, så ei oppsummering hadde vært greit.

Nja. Hvis man vet hva man skal se etter, er det lett å bite seg merke i hva som helt åpenbart ikke er blitt vist.

Jeg er enig i at det virker merkelig om han noensinne vil være uten direkte oppsyn. Det folk diskuterer er vel om han burde få straff i stedet for nehandling, men, liksom … forskjellen vil ikke være særlig stor.

Nja. Fremstillingene er tabloide, men det hjelper å vite hva man skal se etter. Tror de fleste psykologer vet at de ikke kan annet enn å spekulere, og jeg håper at publikum forstår at for psykologene er det nok viktigere å bli enige med seg selv om hva de mener og tror om saker og ting, enn å sette diagnoser på en mann de ikke har undersøkt selv.

Det kommer helt an på hva man mener med det. Normalt regnes det ikke som pent.

Helt seriøst ligger forskjellen i rammene rundt hvordan han skal gjøres til et bedre menneske. For folk flest er han holdt unna samfunnet i begge sammenhenger, så for dem spiller det liten rolle.

vi må alltid være varsomme. men læreryrket består av en mengde ting som har likhetstrekk med vanlige yrker: opplæring (jo smartere gjennomsnittlsærerern er, desto billigere er det å utdanne dem), administrasjon og produksjon (planlegging av året og retting av prøver og slikt), og sosial interaksjon med elevene, og annet som jeg sikkert har glemt eller ikke har oversikt over. riktignok har jeg et års erfaring som lærervikar på østkanten, men antar det er mer.

nå gjorde Dagbladet en analyse etter fattig (les: ingen) evne i sommer, og der kom det fram (uten at Dagbladet så det) at svært lite av det vi anser som gode eksterne prediktorer sier noe om hva slags karakterer elevene får.

Se: http://skepsis.no/blog/?p=5958 Jeg husker ikke om jeg la ut hva som skjedde da jeg kontrollerte for utdanningsnivå i kommunen (hentet data fra SSB og la inn i regnearket): Generelt utdanningsnivå i kommunen, som reflekterer intelligensnivå i kommunen, forklarte dobbelt så mye som resten av variablene tilsammen, såvidt jeg husker.

Effektivitet hos lærere er altså en funksjon blant annet av intelligensen til elevene. Dette blir neppe tatt særlig stor høyde for i forskningen.

Dersom skolen hadde tatt i bruk pedagogiske metoder som var basert på vitenskap i stedet for religion og ideologi som nå, hadde vi klart oss bedre med mindre smarte lærere, så lenge de var generelt samvittighetsfulle: Se http://blog.grendel.no/2008/11/22/direct-instruct...

Sjøl tror jeg at mer intelligente lærere hadde vært mer åpne for å bruke vitenskapelig baserte metoder, og at vi hadde fått inn en stor gevinst alt der.

Dog, alt i alt: Det er liten grunn til å anta at intelligens er uviktig hos lærere, og det er stor grunn til å anta at seleksjon av lærere på intelligens har stor kost/nytteverdi.

At man skulle beholde en pool av udugelige lærere av hensyn til lærerne stiller jeg meg uforstående til, duger man ikke som lærer får man finne seg en annen jobb med bra stillingsvern. Stillingsvernet bør beskytte en mot dårlige arbeidsforhold og dårlige sjefer, ikke mot en sjøl.

I all hast,

beklager at jeg ikke på forhånd informerte grundig nok om at jeg faktisk vet hva jeg snakker om.

Vi vet ganske mye om hvor treffsikre forskjellige seleksjonsmetoder er, så det er fort gjort å regne ut kost/nytte av å bruke observasjon i klasserom som prediktor kontra formell evne-, ferdighets- og personlighetstesting. Ut fra hva som finnes av forskning, vil jeg tro at det mest effektive er å gjøre en ordentlig, formell jobbanalyse, og så sette opp seleksjon som et testbatteri. Observasjon av utøvere av yrket er i mange sammenhenger den mest treffsikre metoden, men den er kostbar.

Skal man gi samtlige søkere til ei lærerstilling tre måneders prøveansettelse? Det ville vært den mest treffsikre metoden, men den koster, som alle forstår, for mye. Et grundig testbatteri ville vært best dersom man tenker kost/nytte, og dersom det gjøres riktig.

Det høres enkelt ut å si at hva læreren presterer i et klasserom bør være grunnlag for seleksjon heller enn IQ. Det er en så stor sammenheng mellom prestasjon og IQ, at jo mer man vet om krav til jobb og lærerens IQ, jo mindre trenger man å se av læreren i klasserommet. Og betrakt følgende: Hvis læreren skal måles på hva elevene presterer av resultater, vil det ta år å evaluere en bestemt lærer, fordi vi må vente til elevene har vært i jobb noen år før vi vet hvor flink læreren var, for karakterer er dårligere prediktorer for jobbprestasjon enn IQ, så er du skeptisk til IQ må du være enda mer skeptisk til karakterer.

Det du foreslår er at læreryrket bør være vernet arbeidsplass. Det kolliderer ganske sterkt med mine verdier.

Nei, professorene sier at å skaffe det er høyt på lista deres.

Hunter & Schmidt har mange fine artikler, den du nevner er en av dem.

Den har mange artige tabeller, men den som i utgangspunktet er mest interessant for denne diskusjonen er tabell 1, kognitive egenskaper som prediktor for forskjellige slags jobbutøvelse.

Her listes det opp

Manager .53
Clerk .54
Salesperson .61
Protective professions worker .42
Service worker .48
Trades and crafts worker .46
Elementary industrial worker .37
Vehicle operator .28
Sales clerk .27

Jeg vil tro lærer er nærmere salesperson, clerk og manager enn sales clerk. Men det er mer, og det er det alle overser. Alle tenker på hva én lærer trenger i hverdagen. Men her gjelder de store talls lov.

Validiteten ved en vanlig seleksjonsmetode (cv, intervju, referanse) er aldri over 0.2 ,og forklarer 4% av variansen. Validiteten av IQ-testing er aldri under 0.27, det gir 7% forklart varians og altså 3% forklart varians mer.

Hvis vi antar at det er forskjell på middelmådige og gode lærere, og utallige anekdoter forteller at det er et hav av forskjell, vil ei økning i validitet på beskjedne 0.7, når vi ganger den med 65000 lærerstillinger og et for meg ukjent antall søkere til hver stilling, og alle elevene de virker inn på – det blir ganske mye. For fullstendig argumentasjon, se http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/blogg_led....

Det er dog helt absurd å tro at undervisning ikke krever større intellektuelle ferdigheter enn det det gjør å sitte i kassa på Rimi, så intellekt forklarer mer varians enn som så. Så uansett om det ikke er snakk om særlig stor gevinst pr. individ, blir det mye når man summerer det.

Hvilket igjen vil si dette: Intelligensesting som del av seleksjon av lærere er så billig og så raskt, og gir så stor samlet gevinst, at det helt sikkert lønner seg å bruke intelligenstesting som et av kriteriene for å finne ut hvem som bør være lærer, og hvem som vil gjøre mindre skade ved å f.eks. kjøre trikk,

QED.