Helt enig, siden belastningen blir mindre og forankringen mindre rigid og dermed billigere utplassering. Men hvordan kan vekten reduseres uten å miste stabilitet? Hvis vindmøllene istedetfor en spar-dupp har bølgeamortiserende og selvstabiliserende sokkel som utnytter tårnet til å pumpe energi. Alle stabiliserende funksjoner bør være pumper slik at energien ikke forsvinner som friksjon. Det aner meg at bevegelige deler vil utsettes for enorm slitasje. Pumpeenhetene bør være mest mulig passiv-rigide, slik som musklene når man holder seg fast på en båt.. Enhetene må være så små og lette som mulig men samtidig absorbere og formidle energi så effektivt som råd. Lar det seg gjøre? Jeg tror det.

De 30 millionene som dette prosjektet kostet i 2011 er bare en dråpe i havet i forhold til den nytteverdien prosjektet representerer. Det skulle bare mangle at forskningsmidler blir brukt på nyskapning innen fornybar energi. Det er på tide å øke investeringene i havvindkraft.

Landbaserte vindmøller i Norge er som å bygge containerhavn i Sveits, Men flytende havvindkraft vil bli mye billigere, fordi vindtårnene kan serieproduseres i tørrdokk, slepes ut liggende og forankres uten fundamentering. Tårnene kan man reise ved å fylle/montere ballast. Ved å pumpe vann inn og ut av tårnet kan det senkes til arbeidshøyde og heves igjen. Dette forenkler vedlikehold.

Tårnproduksjonen kan automatiseres med robotteknologi, og det blir utrolig billig å bygge tårnene i forhold til on-site montasje. Når tårnene kan heves og senkes på rekke og rad, kan en vedlikeholdslekter skifte titalls turbiner på samme tid som det tar å skifte en landturbin. Det innføres en samlebåndsproduksjon som enda ikke eksisterer innen vindkraft.

Det er denne samlebåndsproduksjonen som skiller flytende havvindkraft fra andre vindkraftprosjekter. Dette, og muligheten for å bygge enorme grids eller rekker langs alle verdens kyster, ute av syne fra land gjør teknologien global, lønnsom, miljøvennlig og fremtidsrettet. At norske bedrifter er fremst i denne utviklingen er fantastisk og lover godt for fremtida.

Da er dagens teknologi åpenbart for dårlig, og i dette lyset er jo DNV's karakteristikk paradoksal. Forskningen på offshore vindkraft er ikke bare nyttig, men helt nødvendig. Det siste vi trenger er en haug med 'Nay-sayers' som står i veien for utviklingen med sin 'det-går-ikke' holdning.

Dette er utvikling av morgendagens teknologi, som legger grunnlaget for en mer økonomisk utnyttelse av vindkraft. Jeg forstår godt at det er ulønnsomt med 10 vindmøller til 100 mill stk, som DNV tydeligvis legger til grunn. Men prøv med 1000 vindmøller til 20 millioner pr stk og regnestykket blir et helt annet.

Vi trenger heller ikke en gjeng overbetalte økonomer til å kjøre Europa i grøfta, de investeringene som gjøres er ikke deres 'skattepenger', det vi investerer er reelle arbeidstimer i teknologi som skaper reell kraft. Som all annen teknologi vil den synke i pris når teknologien blir moden. Den jobben DNV gjør er unyttig og skader norsk industri i dette tilfellet.

Transport på sjø krever ikke anleggsveger og er billigere mht store lass. Tårnet kan reises uten bruk av kran, og senkes til lavere arbeidshøyde ved behov. Kravet til stivhet er gunstigere fordi sjøen amortiserer godt. Alle tårn er like fordi ingen fundamentering trengs - da kan alle tårn bygges likt og på samme plass. Dette forenkler masseproduksjon, utrulling og vedlikehold. Anleggskran på lekter flyttes lettere enn på land. Vindtårnene kan evt flytes til bunnfast platform for vedlikehold.

I en grid på 10x10km kan 400 vindgeneratorer utplasseres med 500 meters mellomrom. Tårnet trenger ikke være av samme kvalitet som på land, og det trengs ingen svivel under generatoren da tårnet roterer. Dersom tårnet svikter er det mindre kritisk enn på land, og tårnene bør ikke bygges dyrere enn at de kan senkes og byttes ved behov. Tårnene kan bygges ferdig i tørrdokk i en samlebåndsprosess da ingen feltassemblering er nødvendig utenom påsetting av generator og kabler.

Mulighetene for oppskalering er enorme, og de reelle utfordringene vil bli løst. Forankring blir enklere med erfaring og delvis automatisering (jfr tunnelbygging), Stordriftsfordelene er mye tydeligere tilstede enn ved landbasert vindkraft, da transport-og-lokasjonskostnader er så godt som eliminert.

Så hvordan noen kan unngå å se potensialet i havvindkraft er for meg en gåte? Havvindkraft er åpenbart det beste alternativet innen fornybar energi og en reell mulighet for Norge å vise vei inn i en ny, miljøvennlig tidsalder.

Right. Du kan benekte klimatrusselen til siste oljedråpe, men fossil energi er ikke fremtidsrettet.

Kabler må vi ha uansett, strømmen må distribueres. Dyr strøm er bedre enn ingen strøm, og fornybar energi er verd sin pris. Moore's lov gjelder også for kabler og vindgeneratorer, så på sikt vil det bli lønnsomt for dem som har kompetansen. De som ikke tror på fornybar energi kan best sammenlignes på dem som motsatte seg bil og fly ved forrige industrielle revolusjon. Hva ville Nicola Tesla og Albert Einstein sagt? Hvor er viljen til fremskritt?

Realiteten er at olje og atomkraft ikke er fremtidsrettede alternativer. Fornybar energi er kommet for å bli.

Det viktigste er at det blir bygget fornybar kraft. Om dette skjer i sverige er det helt utmerket, de trenger arbeidsplassene mer enn vi gjør for øyeblikket. Helt enig med at de beste brosjektene bør realiseres.

Mtp dette er dagens TU et slag i ansiktet, der vi leser om DNV's smålige nedslakting av Statoils forskning på havvindkraft. Etter min mening er flytende vindkraft den mest kostnadseffektive og skalerbare teknologien, med ti ganger større potensiale enn bakkemontert vindkraft i fjellandet Norge.

Det er på tide at dette område får skikkelig spalteplass og at de som har holder på med flytende vindkraft står frem i media og redegjør for hvilke utfordringer som må løses før dette kan bygges ut i full skala. Det er utrolig viktig at vi utfører denne forskningen fordi Norge er i en unik posisjon - med potensiale for å bli verdensledende innen fornybar energi, og muligheten til å generere reelle ressurser langt utover de vi utvinner i dag. Honnør til Hydro og Statoil for det pionerarbeidet de har gjort hittil.

DNV's kontorrotter kan flytte til Svalbard og jobbe i kullgruva der, hvor de kan gjøre mindre skade.