Jeg er enig i at norske bedrifter henger litt etter her, eller ihvertfall kommer med endel spede forsøk. Vi hadde et eksperiment med dette når vi søkte etter ny webdesigner hos oss på vårparten.

Vi publiserte jobbannonsen på Finn og Aetat. Aetat er gratis, mens Finn kostet oss rundt 5000 kr. Begge annonsene oppfordret til å går til vår hjemmeside for mer informasjon og søknad.

Samtidig var vi aktive på Facebook, Linkedin og Twitter og postet stillingen, skrev bloggposter om våre synspunkter på webdesign osv. og informerte om hvor langt vi var i ansettelseprosessen via disse sosiale mediene.

Vi analyserte dette vha statistikkverktøy for vår hjemmeside og resultatet var ganske klart. Linkedin, Facebook og Twitter var klart best på henvisningsnettsteder, men Finn, som kostet oss 5000 kr, lå lenger ned med betraktelig færre lesere derfra.

Nå skal det nevnes at potensielle webdesignere er mer aktive i sosiale medier, og det er ikke sikkert vi hadde fått enn hvis vi for eksempel hadde søkt andre typer stillinger. Allikevel en tankevekker for oss. Det burde også være en tankevekker for Finn og headhuntere der ute.

Det skal også nevnes at vi fikk inn oppdrag for ca. 50 000 basert på vår aktivitet i sosiale medier, så summasummarum tjente vi også litt på vår aktivitet i tillegg til at vi fikk ansatt en dyktig designer.

Jeg er daglig leder og grunder i PromSys og har min egen private blogg hvor jeg deler endel av erfaringene jeg gjør i min stilling kombinert med private meninger og kommentarer. Les den gjerne her: http://www.clicks.no

Kenneth