En logiske løsningen på "klimaproblemet", som alle bør kunne enes om, starter med å erkjenne at all fossil energi som driver menneskeheten i dag, er i utgangspunktet energi fra solen som via biologiske prosesser er lagret i jordskorpen i hundre millioner av år, og at denne energien en dag vil ta slutt. Fossilalderen vil ta slutt enten fordi vi har tømt lageret, eller fordi verden omkring oss forteller på en overbevisende måte at vi bør ende den. Solen er vår eneste evigvarende energikilde (Sol, vind, vann, tidevann). Før eller siden må menneskeheten innrette seg etter det enkle faktum - vi må høste all vår energi fra solen. Vi gjør ingen stor feil om vi starter den overgangen nå mens vi enda har tid til å gjøre det på en kontrollert måte. Kull, olje og gass er verdifulle råstoff for petrokjemisk industri som vi godt kan overlevere noe av til fremtidige generasjoner heller enn å brenne dem opp i dag. Overgangen med å drive bilparken vår med elektrisitet heller enn olje har allerede startet. Vind og sol har begynt å overta for kullfyrt kraft og har potensiale til å fase ut kull over tid. Dette er de teknisk enkleste overgangene. Vanskeligere blir det å erstatte petroleum i luft- og skipsfart. Kanskje biobrensel eller hydrogen vil være fremtidens løsninger? Så heller enn å fortsette en ørkesløs diskusjon om viktigheten av CO2, bør vi arbeide mot fremtidens løsninger, og samtidig erkjenne at den virkelige utfordringen for menneskeheten er overbefolkning.

KB: Ifølge EEA var 44,9 % av kraftproduksjonen i EU i 2013 fossil - det er "omtrent halvparten av kraften i nettet vi er del av" - så det er ingen myte, det er et faktum. Mitt poeng er at drift/brenselkostnader for vann/sol/vind er i praksis null. Det betyr at produksjon fra disse alltid vil prioriteres fremfor all annen produksjon, spesielt fossil kraft. Forutsatt at vårt vannkraftsystem kjøres uten vann over demningen, vil vannkraft vi selv ikke bruker (offshore), kunne selges til andre og således fortrenge fossil kraft generert et eller annet sted.

På Sleipner og Snøhvit er CO2-innhold i gassen som produseres langt over det som er tillatt i salgsgass - noe som er tilfelle på mange gassfelt. På Snøhvit ville dessuten høyt CO2-innhold også fryse i det kryogeniske LNG-anlegget, derfor må CO2 fjernes. Det skjer i en lukket prosess under høyt trykk, og er en helt annen prosess enn det å fjerne CO2 fra røykgass. Og selvsagt injiseres ikke (CO2) gass i et gassfelt for å få ut mer gass.

aanundo. Det er glipp i logikken din når du sier "til mer energi vi får fra vinden til mer kan vi selge av vannkraften vår." Ved vindstille i England, Danmark og Tyskland, og de ønsker balansekraft fra oss, så er det oftest vindstille også her. Så vindmøller gir oss ikke mer balansekraft å selge. Vår samlede vannkraftkapasitet er 31 GW, som i praksis betyr 25-27 GW tilgjengelig. Når vi på en vinterdag må bruke 25 GW selv, så har vi ikke mye å selge fullstendig uavhengig av hvor mye vann som er lagret på fjellet. Det sier seg selv at balansekraft må være garantert når behovet oppstår. Jeg har selv vært med å selge norsk gass og vet godt hvilke leveringsgarantier som kreves. Med vår vannkraftkapasitet, og vårt potensielle behov på en kald vinterdag, er det ikke mulig å garantere leveranse av balansekraft.

GOO: Du kan ikke i fullt alvor mene at vi har " enorme muligheter til å utnytte solenergi" om vinteren når kraftbehovet er på det høyeste. Tilgjengelig solenergi om vinteren er praktisk talt null, og det samme gjelder jordvarme. Temperaturgradienten i jordskorpen her vi bor er altfor liten til at vi kan utnytte jordvarme. Hadde vi hatt en vulkan i nærheten ville det hjulpet. Havvind koster mer enn 1 kr/KWh å produsere. Når kraft selges i markedet for 20 øre/KWh virker heller ikke det særlig lurt eller lønnsomt. Vi har rikelig fornybar energi i vår vannkraft, og trenger ikke mer før den har demonstrert lønnsomhet - det har ikke solenergi, havvind eller jordvarme.

akt. Istedenfor å mene ting, slik du gjør, bør du sette tall på ting, da blir det klarere hva som er mulig og ikke. Eksempel: En elbil bruker kanskje 2 KWh/ mil. Med 2 mill elbil i Norge, som hver kjører 20,000 km/år så blir forbruket 8 TWh/år. Som kjent er norsk elkraftproduksjon 125 TWh/år. En helelektrisk bilpark i Norge ville bruke om lag 1/3 av den kraften som i dag går til al-industrien vår.

aanundo. På den kaldeste dagen sist januar var norsk kraftforbruk 24,5 GW, mens total ledig kapasitet var bare litt mer (ca 1,5 GW). Som kjent er total utbygd vannkraft i Norge ca 31 GW, hvorav noe av kapasiteten til enhver tid vil være ute av drift. Total installert vindkapasitet i Europa er 130 GW. Da sier deg seg selv at vår evne til å være Europas batteri ved vindstille, slik du og mange hevder, er begrenset. Kraftbehovet i Nord Europa, hvor mesteparten av vindkraften finnes, er størst ved kalde, høytrykk som også gir vindstille hos oss. Ingen moderne samfunn kan akseptere å være uten elkraft i noen timer i året. Om vi skal være batteri må vi selvsagt garantere tilgang på elkraft til enhver tid - tallene viser at det er umulig. Om vi skulle doble vår vannkraftkapasitet (som betyr å doble antall turbiner i alle våre kraftverk), noe som er en formidabel oppgave, så ville det likevel utgjøre bare 25 % av behovet.

En kostnadsreduksjon fra 100 mrd og ned til det halve demonstrerer med all tydelighet den vanvittige sløsingen som har funnet sted på NKS - ikke minst takket være Statoil og norsk regelverk. I oversikten over lønnsomhet av felt under planlegging og utbygging kommer Maria med Wintershall som operatør ut som det beste. Maria er et "lite" oljefelt med reserver på 150 mill fat. Istedenfor å bygge ut med et selvstendig, og svindyrt produksjonsanlegg som er "vanlig" på NKS, så har Wintershall valgt et konsept med undervannsbrønner knyttet tilbake til Kristin, injeksjonsvann fra Heidrun og import av løftegass fra Åsgard. For å redusere kostnadene på NKS burde norske myndigheter skjære gjennom og kreve at operatørene i Barentshavet enes om en felles infrastruktur med en avtalt kapasitet, og at feltene bygges ut i en avtalt rekkefølge som fyller kapasiteten over tid. Ved å utnytte den kompetanse vi har i Norge på undervanns produksjon, prosessering, flerfase pumping og undervanns kompresjon er dette fullt mulig. Uansett hva våre miljøfantaster måtte mene, så vil olje alltid være en verdifull ressurs - oljealderen er langtfra over i Norge. Men det er nødvendig å få kostnadene drastisk ned, og konseptvalget på Maria viser veien..

I mitt tilfelle installerte jeg vannbåren varme selv i en stue på 56 m2. To 20 mm sløyfer, hver på 100 m, inkl. trådløs termostat, shunt med reguleringsventil og sirkulasjonspumpe samt alle rørdeler, 30 mm isopor med spor og varmefordelingsplater - alt kjøp fra Danmark for 16,000 nok. Prisen fra en norsk leverandør var 44,000 nok. Et rimelig praktisk menneske gjør dette fint selv. Klikk-parketten oppå var faktisk den største del av jobben. Min varmekilde var en luft-til-vann varmepumpe, så det trengs en 3 kw elpatron til 3000 nok i tillegg om en ikke har en varmekilde. PS. Jeg skryter bare av det når noen påpeker hvor behagelig det er i stuen, men aldri under en middag.

Svaret er selvfølgelig at fornybar energi vi selv ikke bruker, kan vi selge til andre. Forutsetningen er at kostnad med å "produsere" energien er lavere enn det vi kan selge den for. Det er også viktig å bestemme hva energieffektivisering koster for å spare på energiforbruket, kontra prisen vi får for energien ved salg. Eksempelvis er det lite sannsynlig at lavenergi, eller nullenergi byggestandard vil vil være lønnsom i overskuelig fremtid med den energipris vi kan forvente.