en-us https://www.intensedebate.com/users/3593751 Comments by Oeieraas http://www.tu.no/meninger/tumener/article279233.ece#IDComment190005400 Flate tak er vel noe av det minst praktiske å ha - på mange måter, men har en energimessig fordel. Det er imidlertid en grunn til at de aller fleste hus har enkelt saltak. Vi bygger nytt murhus nå. På dette har vi et enkelt saltak med over 1m takutlegg over alt. Vi bygger i 40cm ytong, som for øvrig er mer enn nok isolasjon i seg selv. Vi har gjennomfarget gipspuss på utsiden som aldri skal males, og gips på innsiden. Dette gir en fantastisk god konstruksjon siden veggene slipper gjennom vanndamp, men ikke vann. Vi mangler 3cm isolasjon for å få passivhus, og huset er ikke engang tufttett. Uansett så er flate tak temmelig upraktisk på mange måter, men du kan jo si at det totale arealet ift. volum blir minimal dersom huset er formet som en terning (flatt tak). Det er bare sfæriske hus (om de finnes) som har minst areal ift. volumet, og dermed slipper ut minst varme ift. bygningens volum. Mon, 5 Sep 2011 15:04:43 +0000 http://www.tu.no/meninger/tumener/article279233.ece#IDComment190005400 http://www.tu.no/energi/article285541.ece#IDComment189900740 Har noen produsenter tenkt på å bytte ut ekspansjonsdysa i varmepumpene med en ekspansjonspumpe? Jeg har gjort noen enkle beregninger på energibesparelse ved å gå over fra passiv ekspansjon til aktiv ekspansjon, altså fra å bruke ekspansjonsdyse til ekspansjonspumpe. I en varmepumpe er trykkforskjellen mellom varm og kald sone i snitt ca. 5 : 1. Det vil si at det potensielt sett vil være 20% effektbesparelse på å drive pumpa ved å la en ekspansjonspumpe bli drevet av overtrykket fra den varme sonen. Den energien som blir omsatt i den negative pumpa overføres til hovedpumpa slik at energitilførselen til selve pumpa reduseres. Dysa i varmepumpene er jo i seg selv en ren motstand, et rent tap, i og med at den ikke i noen som helst form greier å omsette ekspansjonen av gassen over til mekanisk arbeid som kan assistere hovedpumpa. Ekspansjonspumpa må ha ca 20% kapasitet av hovedpumpa for at det skal bygge seg opp over- og undertrykk, og for at varmepumpa skal kunne fungere som den skal. Hva sier ekspertene? Mon, 5 Sep 2011 06:53:23 +0000 http://www.tu.no/energi/article285541.ece#IDComment189900740 http://www.tu.no/energi/article285541.ece#IDComment189897007 De slutter nok ikke å gi varme, men jeg har vel en følelse av at når selve kjøle/varme mediet inni varmepumpen kommer ned på en viss temperatur bruker man mer effekt på å drive pumpen enn det som gjenvinnes i varme fra varmepumpen. Gassen inni en varmepumpe har jo et kokepunkt som er gitt ut ifra gassens egenskaper og trykket den befinner seg i. Og med en dårlig ekspansjon av gassen grunnet kulden, vil den ikke i like stor grad greie å hente energien fra uteluften. Siden elmotorer har en høy virkningsgrad, vil mye av den tilførte energien fra strømnettet brukes til mekanisk arbeid i motoren/pumpa, og ikke så mye går over til varme (?) Mon, 5 Sep 2011 06:32:32 +0000 http://www.tu.no/energi/article285541.ece#IDComment189897007 http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article287789.ece#IDComment189885574 Jeg ser gevinsten i varmegjenvinning ved å bruke den oppvarmede luften som på vei ut varmer opp luften som er på vei inn. Selv om transformeringen ikke er mer enn 40-50% går energibehovet ned. Bra det, men det er bl.a en god grunn til økt antall astmatikere her i landet, men kanskje aller viktigste årsak er ventilasjonsanlegg på skoler og offentlige bygninger. Jeg bygger tilfeldigvis nytt hus, og kan vel si at jeg heldigvis fikk innvilget byggesøknad før det ble pålagt med balansert ventilasjon. Det koster meg nemlig 80000 å installere dette samtidig som at hverken glava eller gulv er lagt i etasjeskillet. Dagens hus er ei plastboble med treverk rundt. Det blir altfor tett. Flere av våre venner som har bygget hus, spesiellt trehus, nå i det siste har hatt store problemer med både ventilasjon og heksesot. Ungene har allerede etter noen timer på besøk der måtte ta ekstra medisiner (Det er ingen husdyr der). Så jeg har vel en følelse at jeg vet at energigevinsten kan ha en bakside. Men det er nok ikke alle nybygg som har vært like uheldige som de nevnte. Jeg bygger murhus. Spalteåpninger i vinduer, naturlig ventilasjon på bad og vaskerom. Samt installasjon av varmepumpe. Jeg gjør dette også fordi jeg har blitt anbefalt av flere fagfolk å holde meg unna ventilasjonsanlegg med masse rør og rallemikk - nettopp pga. innemiljøet. Ikke fordi jeg selv har byggeteknisk erfaring - for det har jeg ikke. Er hverken murer eller snekker. Har fortsatt anledning til å installere varmegjenvinner i det huset vi bygger nå. Er du fagmann, og har god erfering med dette, så kan vi alltids legg opp anlegget, men jeg har brent meg på slike ventilasjonsanlegg før - ikke nødvendigvis varmegnenvinnere. Jeg har fått en pris på ca 80 000 kroner. Syns det hørtes idiotisk høyt priset ut. Kan det stemme? Mon, 5 Sep 2011 05:30:21 +0000 http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article287789.ece#IDComment189885574 http://www.tu.no/energi/article277733.ece#IDComment189784758 Dette er interessant. Å bruke energien i uteluften til å produsere strøm er ikke noe problem. Da tenker jeg ikke på vindmøller, men varmepumper. Disse er konstruert for å hente energien fra uteluften. Denne energien er høyere enn energien som kreves for å drive selve energihøstingen. Overskuddsenergi kan derfor brukes til å generere strøm, og faktisk gi strømforbruket til varmepumpa et negativt fortegn. Sun, 4 Sep 2011 20:53:05 +0000 http://www.tu.no/energi/article277733.ece#IDComment189784758 http://www.tu.no/energi/article277733.ece#IDComment189783136 Hvis du tilfører 1kW elektrisitet for å få 3kW i varme, er det ikke lange veien å gå før en innretning som omdanner varme til mekanisk energi gjør det mulig å drive pumpa slik at varmepumpa tar 1kW av utetemperaturen og avgir de resterende 2kW til å fyre opp huset med. Og dette uten å bryte fysiske lover. Siden 1/3 av varmeenergien brukes til å drive pumpa, og dermed avkjøle huset tilsvarende (Altså kjøler ned med -1kW, og varmer med 2kW), må du kanskje benytte flere selvgående varmepumper for å få opp temperaturen tilstrekkelig innomhus siden netto varmeenergi reduseres fra 3kW til 1kW. Joda. Selvgående varmepumper er fullt mulig så lenge du benytter uteluften. Imidlertid i et lukket og isolert system på begge sider av varmepumpen, ville det ikke gått an da den isolerte "uteluften" ville blitt nedkjølt så mye at pumpa nærmer seg COP 1 eller mindre. Det ligger mye energi i luften rundt oss. Det er 5 x 10^18 kg temperert luft å ta av - nok til å forsyne hele kloden med gratis energi. Sun, 4 Sep 2011 20:44:23 +0000 http://www.tu.no/energi/article277733.ece#IDComment189783136 http://www.tu.no/miljo/article289880.ece#IDComment189767829 Egentlig litt enig her. CO2 er vel farlig bare hvis vi hogger ned all skauen og regnskogen som omdanner den til oksygen og karbon igjen. Ellers burde vel også leskedrikk som brus avgiftbelegges - med all den CO2 som er pumpet inn for å få brusen til å bruse. Men å avgiftsbelegge brus er ikke butikk, og da er ikke CO2 så farlig lenger. For det finnes dessuten utrolig effektive rensemetoder for CO2, og det heter Avgifter. Betaler vi nok avgifter, kan det være det samme med forurensningene. CO2 er butikk, ikke forurensning. Sun, 4 Sep 2011 19:34:32 +0000 http://www.tu.no/miljo/article289880.ece#IDComment189767829 http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article287789.ece#IDComment189755531 Som allergiker og astmatiker i snart 40 år, og unger med samme lidelse, ser vi en tydelig tendens på forverring av helse i energieffektive hus kontra tradisjonelle og eldre hus. Husene i dag er så tette og energieffektive at innemiljøet blir dårlig. Spesielt for oss allergikere og astmatikere. Friskluften blir tilført gjennom en varmegjenvinner og rør. Disse innretningen koster for det første mye mer enn det du noen gang greier å spare inn i energikostnader kontra vanlig tradisjonell fyring og ventilasjon. For det andre må de renses - og det blir ikke fulgt opp skikkelig, hvis i det hele tatt. Dette resulterer i sopp og støv som får lov å komme inn i husene. Miljømalingen får heksesot etc. I det hele tatt mange miljøprodukter er ikke egnet til den bruken de er ment å brukes til. Ellers vil jeg anbefale etterisolering, men å bruke 70 - 100 000 kroner på en varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget, er fullstendig bortkastet. Hvilke energiproblem er det vi nå egentlig har, om noe i det hele tatt? Energiproblemer er et skalkeskjul for å ta bedre betalt for strømmen. Når har strømmen gått i kne pga. såkalt overforbruk? Strømmen blir borte ved lynnedslag og når en uforsiktig graver klipper over strømtilførselen - ikke fordi vannmagasinene er helt tomme for vann. Sannheten er at det er energi i bøtter og spann og det har aldri vært et problem - i tillegg eksporterer vi store mengder energi. Kan energiprodusentene greie å forklare behov for dyrere energi for de som bruker litt ekstra? Og energi som i utgangspunktet er gratis. Det er allemannseie. Sun, 4 Sep 2011 18:31:57 +0000 http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article287789.ece#IDComment189755531 http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article31578.ece#IDComment189742631 Effekten du beskriver virker i begge retninger. Løftet av væsken er begrenset pga. tyngdekraften. Hvis du lager en bøy på 180 grader, slik at den andre halvparten peker nedover, vil likevel ikke væsken forlate hårrørene. Selv om du behandler hårrørene innvendig for å la de "slippe" væsken, vil likevel den delen av hårrøret som fortsatt virker og trekker væsken til seg holde igjen væsken og forhindre væsken i å forlate den - for hårrøret virker i begge retninger, og ikke bare tilsynelatende oppover. Jeg har også lekt med tanken på evighetsmaskin. Se for deg et vanntårn. Ut fra dette vanntårnet er et utløp rett nedenfor vannlinjen. Dette utløpet er en slange som er ført nedover langs tårnets utside. I teorien, og der all friksjon er tatt vekk, vil jo vannet ved utløpet nede på bakken ha en viss hastighet som er bestemt av vannlinjens høyde over bakken. Vi kan ikke nå bare peke enden på slangen oppover å spyle vannet tilbake i tanken. Men hva skjer hvis enden på slangen nede ved bakken er roterende. At siste delen av slangen er lagret opp, og en dyse tvinger den siste stussen til å rotere. Vil da sentrifugalkraften øke vannhastigheten gjennom slangen, og dermed kunne greie å spyle vannet tilbake i tanken? Sun, 4 Sep 2011 17:31:46 +0000 http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article31578.ece#IDComment189742631 http://www.tu.no/nyheter/naturvitenskap/article31238.ece#IDComment189733705 Tanken på en maskin som kan lage energi ut av ingenting har vel vært tilstede i blant oss mennesker siden lenge før vi trodde at jorden var flat. Alle "vet" at det er umulig å lage energi ut av ingenting, men på ett eller annet tidspunkt ble energien til. Et system, kosmos eller kaos som ble satt ut av balanse - slik jeg tolker det. Denne ubalansen gir oss energi så lenge den er i ferd med å balanseres - nemlig nærme seg det vi så fint kaller equilibrium. I denne prosessen, og så lenge det finnes potensialforskjeller, kan vi høste energi og påskynde denne prosessen lokalt i våre små maskinerier. Vi vet ikke hvordan energien ble til, og er kanskje den viktigste årsaken til at vi heller ikke kan lage den ut av tilsynelatende ingenting. Men energi finnes - i bøtter og spann. Hvorfor? Slik jeg kan se for meg som den viktigste, og kanskje eneste årsak, til at vi mennesker ikke er i stand til å lage våre evighetsmaskiner, er fordi vi selv består av energien som utveksles i et ubalansert system som nærmer seg balanse - equilibrium, og ikke av systemet som forårsaket ubalansen, og den tilsvarende enorme potensialforskjellen i energinivåer vi finner i det kjente univers. Det er grenser for hvordan vi kan betrakte oss selv og vår fysikk. Som en digresjon kan vi ikke se et elektron med det blotte øye. For lyser vi på den for å se, vil elektronet flytte seg vekk fra sin opprinnelse. Vi må rett og slett forholde oss til de regler som er bestemt av det kosmiske miljøet vi befinnes oss i - det systemet kun vår egen egenskap, i kraft av energier og masse, kan være en del av. Det er påfallende hvor mange forsøk som har blitt gjort for å lage evighetsmaskinen, hvis metoder i utgangspunktet, og i aller høyeste grad, baserer seg på etablert og akseptert vitenskap. Da er det ikke rart at maskinene ikke fungerer. Jeg håper jo i det lengste på å få lese sitatet: "En gang trodde vi at jorden var flat, og at vi ikke kunne lage energi ut av ingenting". Altså at vi en dag forstår tilstrekkelig mye til å ta skapelse og ødeleggelse av energi som en selvfølge. Sun, 4 Sep 2011 16:54:05 +0000 http://www.tu.no/nyheter/naturvitenskap/article31238.ece#IDComment189733705