<?xml version="1.0" encoding="UTF-8" ?>
<rss version="2.0">
	<channel>
		<title>gdp's Comments</title>
		<language>en-us</language>
		<link>https://www.intensedebate.com/users/626348</link>
		<description>Comments by Observatorium</description>
<item>
<title>Teknisk Ukeblad : Raser mot oljekonsulentene</title>
<link>http://www.tu.no/jobb/2012/03/27/raser-mot-oljekonsulentene#IDComment326221832</link>
<description>Synes klagen til Lysne rettes mot feil akt&amp;oslash;r(er). Ojeselskapene velger &amp;aring; leie inn en konsulent fremfor &amp;aring; ansette en - muligens mer uerfaren som m&amp;aring; l&amp;aelig;res opp. Selskapet sparer oppl&amp;aelig;ringskostnader og trenger ikke tenke pensjonsforpliktelser og sparer arbeidsgiveravgift (?), og betaler samtidig ekstra for den fleksibiliteten det representerer i forhold til oppsigelsesvern som en vanlig ansatt har. </description>
<pubDate>Wed, 28 Mar 2012 09:26:36 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/jobb/2012/03/27/raser-mot-oljekonsulentene#IDComment326221832</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Er grekere late?</title>
<link>http://www.tu.no/jobb/article296001.ece#IDComment261205256</link>
<description>Enig. Unders&amp;oslash;kelsen er null verdt. Dette er arbeidstid regulert i tariffavtaler/arbeidsmilj&amp;oslash;lov. Som det ogs&amp;aring; presiseres i artikkelen. Hva man virkelig jobber er jo noe helt annet. Dessuten snakker vi om 37.5 vs 40?  </description>
<pubDate>Wed, 11 Jan 2012 10:17:34 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/jobb/article296001.ece#IDComment261205256</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Frykter for skipssikkerheten </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155620438</link>
<description>Mitt poeng er: en ukrainsk sj&amp;oslash;mann som har g&amp;aring;tt de riktige skolene og har korrekt (og gyldig) dokumentasjon og sertifikater, er ikke n&amp;oslash;dvendigvis d&amp;aring;rligere enn en norsk. Ditt poeng om falske sertifikater er korrekt - men har ikke noe med ukrainske sj&amp;oslash;folks kompetanse &amp;aring; gj&amp;oslash;re. Kjenner veldig godt til det norske utdanningssystemet. Og poenget med sm&amp;aring;b&amp;aring;ten var mer fordi norske sj&amp;oslash;folk gjerne nevner sin tilknytning til kysten som et fortrinn - mitt poeng var at du ikke har s&amp;aelig;rilg relevant tilknytning hvis du har kj&amp;oslash;rt skj&amp;aelig;rg&amp;aring;rdsjeep&amp;#039;en til far. Produksjonssted: feil og feil. Materiale og utf&amp;oslash;relse skal v&amp;aelig;re iht til kravene. Hvis den blir produsert i Norge vil den v&amp;aelig;re helt lik. </description>
<pubDate>Tue, 24 May 2011 12:39:43 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155620438</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Frykter for skipssikkerheten </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155620382</link>
<description>Jeg har stor respekt for sj&amp;oslash;folk - norske som utenlandske. Jeg bare nevnte det rett og slett fordi at i alle diskusjoner jeg har hatt med norske sj&amp;oslash;folk, s&amp;aring; er retorikken og m&amp;aring;ten &amp;aring; uttrykke seg p&amp;aring; alltid den samme. Dvs b&amp;oslash;nder fra &amp;oslash;st-Europa og Asia, mens norske sj&amp;oslash;folk er bra. Det jeg kan si meg enig i, er at p&amp;aring; innsatsviljen og evnen til &amp;aring; h&amp;aring;ndtere situasjoner som er stressende, er kanskje norske sj&amp;oslash;folk bedre enn andre. Men bare kanskje. Jeg har sittet og h&amp;oslash;rt p&amp;aring; sj&amp;oslash;forklaringer fra norske sj&amp;oslash;folk ogs&amp;aring; i forbindelse med ulykker - hvis du ikke kjenner til det i nyere tid, s&amp;aring; er du dessverre ikke oppdatert. F&amp;oslash;rste som sl&amp;aring;r meg er Bourbon Dolphin. AHTS som kantret. Mange omkom inkludert norsk kaptein og hans s&amp;oslash;nn.  </description>
<pubDate>Tue, 24 May 2011 12:39:26 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155620382</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Frykter for skipssikkerheten </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155620244</link>
<description>Captain; Ja, jeg er landkrabbe. Har bare v&amp;aelig;rt kortere perioder i Nordsj&amp;oslash;en i forbindelse med installasjonsjobber. Hele min slekt har livn&amp;aelig;rt seg av havet enten som fiskere eller sj&amp;oslash;folk, inkludert helt opp til mine foreldre. Jeg valgte derimot en landbasert utdannelse innen shipping&amp;amp;offshore, og kan - selsagt helt subjektivt - si at dette er verdens beste bransje &amp;aring; jobbe i. Det finnes ikke bedre. S&amp;aring; hvor du f&amp;aring;r bitter fra vet jeg ikke, men det er kanskje en kommentar som kommer som et resultat av at jeg antok du var sj&amp;oslash;mann eller ex-sj&amp;oslash;mann. Min antagelse om det var ikke ment nedsettende. </description>
<pubDate>Tue, 24 May 2011 12:39:09 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155620244</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Frykter for skipssikkerheten </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155614746</link>
<description>Jamen dette skyldes standarden har v&amp;aelig;rt for d&amp;aring;rlig. Den er n&amp;aring; oppgradert. </description>
<pubDate>Tue, 24 May 2011 12:15:38 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155614746</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Frykter for skipssikkerheten </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155578489</link>
<description>Det er vel litt dr&amp;oslash;yt &amp;aring; si at de fleste ulykker skjer p&amp;aring; skip som DNV har godkjent. Med ca 20% av verdensfl&amp;aring;ten klasset i DNV, ville jo &amp;quot;DNVs fl&amp;aring;te&amp;quot; hatt en ekstrem h&amp;oslash;y ulykkesfrekvens - noe den ikke har. Alle skip - ogs&amp;aring; de som er involvert i ulykker og hendelser til sj&amp;oslash;s - er klasset i et klasseselskap. DNV er et av flere. Hva som ville skjedd med ulykkesfrekvensen dersom klasseselskaper ikke hadde eksistert er en annen sak. Det blir n&amp;aelig;rmest et filosofisk sp&amp;oslash;rsm&amp;aring;l ! Ville n&amp;aelig;ringens selvregulerende mekanismer s&amp;oslash;rget for at &amp;quot;straffen&amp;quot; eller konsekvensene av en ulykke ble s&amp;aring; store at man ville gjort &amp;quot;alt&amp;quot; for &amp;aring; unng&amp;aring; - eller ville det v&amp;aelig;rt texas. </description>
<pubDate>Tue, 24 May 2011 09:35:39 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155578489</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Frykter for skipssikkerheten </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155576875</link>
<description>Aner en sj&amp;oslash;mann eller kontoransatt eks-sj&amp;oslash;mann hos raita. Enig med det du sier; livb&amp;aring;tene er produsert i Kina til den standarden som kreves internasjonalt. Hvorvidt den standarden er god nok eller ikke er en annen sak. Personlig mener jeg davitbaserte livb&amp;aring;ter ikke burde v&amp;aelig;rt tillatt, men s&amp;aring; lenge kravene er som de er, ville det ikke spilt noen rolle hvor den er produsert: Den ville v&amp;aelig;rt akkurat den samme om den var produsert i Norge. N&amp;aring;r det gjelder sj&amp;oslash;folk: jeg er usikker p&amp;aring; om b&amp;oslash;nder fra Norge (med n&amp;oslash;dvendig skole og oppl&amp;aelig;ring) er bedre sj&amp;oslash;folk enn b&amp;oslash;nder fra Ukraina (med n&amp;oslash;dvendig skole og oppl&amp;aelig;ring). Kanskje en gang i tiden var det slik at folk langs kysten i Norge hadde et spesielt fortrinn i forhold til arbeidsplass p&amp;aring; sj&amp;oslash;en. Norske sj&amp;oslash;folk er dyktige, men jeg tror de unge norske som rekrutteres til sj&amp;oslash;folk idag ikke har noen spesielle fortrinn sammenlignet med andre. For &amp;aring; si det s&amp;aring;nn: du f&amp;aring;r ikke n&amp;aelig;rhet til sj&amp;oslash;en av &amp;aring; frese rundt i en skj&amp;aelig;rg&amp;aring;rdsjeep - iallefall ikke en n&amp;aelig;rhet som har betydning n&amp;aring;r du skal ombord et skip.  </description>
<pubDate>Tue, 24 May 2011 09:29:26 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article286781.ece#IDComment155576875</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Sv&aelig;rt godt egnet for grunnvarme</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article285864.ece#IDComment148794067</link>
<description>Verdien p&amp;aring; hus? Kan alltids diskutere - jeg mener det m&amp;aring; v&amp;aelig;re vesentlig mye &amp;aring; spare p&amp;aring; &amp;aring; importere ferdige elementer fra fabrikker i &amp;Oslash;st Europa eller &amp;Oslash;sten. H&amp;aring;ndtverkerne i Norge er for f&amp;aring; og overbetalte. S&amp;aring; jeg er fors&amp;aring;vidt enig med deg i at det er for dyrt, men kun fordi jeg synes byggen&amp;aelig;ringen p&amp;aring; privatmarkedet er h&amp;aring;pl&amp;oslash;st gammeldags n&amp;aring;r det gjelder utnyttelse av mulighetere for pre-fabrikering i lavkostland.  </description>
<pubDate>Wed, 4 May 2011 12:57:52 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article285864.ece#IDComment148794067</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Sv&aelig;rt godt egnet for grunnvarme</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article285864.ece#IDComment148794026</link>
<description>Forst&amp;aring;r ikke helt hvor prisene p&amp;aring; hus og gjeldsgrad kom inn i bildet. Selvsagt er boligprisveksten finansiert av l&amp;aring;n! De aller f&amp;aelig;rreste har mulighet til &amp;aring; spare opp tilstrekkelig med kapital til &amp;aring; cashe ut et hus! Uansett boligpris - st&amp;oslash;rstedelen er finansiert med l&amp;aring;n. G&amp;aring;r prisene opp, g&amp;aring;r l&amp;aring;net opp. S&amp;aring; enkelt.   Bygge hus: jo selvsagt kommer man langt med egeninnsats, men det er for det f&amp;oslash;rste UMULIG for alle &amp;aring; bygge nytt n&amp;aring;r man har behov for en bolig. Ville jo v&amp;aelig;rt veldig ressurssl&amp;oslash;sende. Skulle vi kastet de gamle? Dessuten, de 4 millionene kommer ikke bare fra arbeidsinnsats - de kommer fra kostnad for tomt, grunnarbeid, tilknytning og ikke minst materialer. Dette er jo penger du m&amp;aring; ut med enten du bygger selv eller ikke, og det hjelper ikke &amp;aring; bruke aldri s&amp;aring; mange &amp;aring;r av sitt liv. S&amp;aring; regnestykket om &amp;aring; sette av x &amp;aring;r av sitt liv er d&amp;oslash;df&amp;oslash;dt.  </description>
<pubDate>Wed, 4 May 2011 12:57:39 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article285864.ece#IDComment148794026</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; Telehiv p&aring; nye veier er fullstendig uholdbart</title>
<link>http://www.tu.no/bygg/article284565.ece#IDComment138837933</link>
<description>Eller alternativt: spesifikasjonene som veien er bygget etter, eller regelkravene, er for d&amp;aring;rlige. Entrepren&amp;oslash;ren inng&amp;aring;r en kontrakt basert p&amp;aring; spesifikasjon og oppfyllelse av krav. Dersom disse er for d&amp;aring;rlige kan feil oppst&amp;aring; uten at entrepren&amp;oslash;ren kan lastes for det. </description>
<pubDate>Thu, 31 Mar 2011 12:51:59 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/bygg/article284565.ece#IDComment138837933</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Minimal CO2-effekt av gassferger</title>
<link>http://www.tu.no/motor/article284547.ece#IDComment138589199</link>
<description>Det har hele tiden v&amp;aelig;rt kjent at klimaeffekten med LNG fremdrift blir redusert som f&amp;oslash;lge av methane-slip, dvs passering av uforbrent metan/naturgass. Jeg kjenner ikke til Ramb&amp;oslash;ll&amp;#039;s rapport og hva som ligger bak den, men det st&amp;aring;r i ingressen at &amp;quot;Utslippene av uforbrent metan kan spise opp hele besparelsen i CO2-utslippene&amp;quot;. Dvs KAN spise opp. Med andre ord: er det under spesielle omstendigheter at dette skjer, og hvor ofte skjer disse omstendighetene og hvilke tiltak kan legges inn for &amp;aring; redusere frekvensen av slike omstendigheter. Er dette forhold som ber&amp;oslash;rer enkelte ferger/skip, og hvordan er total-regnskapet for hele skipsfl&amp;aring;ten som har LNG fremdrift. F&amp;aring; noen svar p&amp;aring; disse tingene, s&amp;aring; kan vi diskutere. Til slutt: glem ikke de sv&amp;aelig;rt positive effektene p&amp;aring; NOx og SOx. </description>
<pubDate>Wed, 30 Mar 2011 11:33:48 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/motor/article284547.ece#IDComment138589199</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Stena f&aring;r neppe patent </title>
<link>http://www.tu.no/industri/article282222.ece#IDComment136985373</link>
<description>Nei! Har ingenting med dresskledde banditter &amp;aring; gj&amp;oslash;re. Se trikolas kommentar: &amp;quot;Men den beskyttelsen som det endelige patentet gir kan v&amp;aelig;re noks&amp;aring; utvannet&amp;quot;. Det vi snakker om her er &amp;aring; skrive om patentet, og disse endringene kan potentsielt v&amp;aelig;re store, og sluttproduktet er et patent som ikke er s&amp;aring; mye verdt fordi det ikke gir noen patentbeskyttelse i praksis. </description>
<pubDate>Wed, 23 Mar 2011 12:04:29 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article282222.ece#IDComment136985373</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Skip verre enn fly </title>
<link>http://www.tu.no/miljo/article282187.ece#IDComment136429696</link>
<description>Se svar fra MagnusB: Det relevante tallet er utslipp per tonnkm, alts&amp;aring; hvor mye utslipp er det per tonn fraktet gods. Da kommer skip udiskutabelt bedre ut enn de fleste former for transport - inkludert tog i visse sammenhenger.   For&amp;oslash;vrig er det vel direkte tullprat og nonsens, beklager uttrykket, &amp;aring; si at dersom en vare ikke er avgiftsbelagt, s&amp;aring; er det &amp;aring; betrakte som subsidiering. Du mener dersom bensin til privatbruk ikke var avgiftsbelagt, s&amp;aring; skulle vi betrakte bilbensin som subsidiert? Tror du m&amp;aring; riste av deg kommunal-hatten her. Det er ikke slik at skatt under 100% er ensbetydende med subsidiering (selv om det sikkert er trist for en som deg &amp;aring; m&amp;aring;tte akseptere provenytapet). Mer saklig begrunnelse: Se igjen MagnusB - skip kommer med last til Norge og forlater igjen uten &amp;aring; bunkre, og du kan avgiftsbelegge til du blir bl&amp;aring;. </description>
<pubDate>Mon, 21 Mar 2011 10:51:26 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/miljo/article282187.ece#IDComment136429696</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; Mangler langsiktig strategi</title>
<link>http://www.tu.no/industri/article280879.ece#IDComment130543858</link>
<description>&amp;lt;DIV id=idc-comment-msg-div-130543858 class=idc-message&amp;gt;&amp;lt;A class=idc-close title=&amp;quot;Click to Close Message&amp;quot; href=&amp;quot;javascript: IDC.ui.close_message(130543858)&amp;quot;&amp;gt;&amp;lt;SPAN&amp;gt;Close Message&amp;lt;/SPAN&amp;gt;&lt;/a&gt;  &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Comment posted.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt; &amp;lt;P class=idc-nomargin&amp;gt;&amp;lt;A style=&amp;quot;TEXT-DECORATION: none&amp;quot; class=idc-share-facebook onclick=IDC.ui.fb_wrapper(130543858) href=&amp;quot;javascript: void(null)&amp;quot;&amp;gt;&amp;lt;SPAN class=idc-share-inner&amp;gt;&amp;lt;SPAN&amp;gt;Share on Facebook&amp;lt;/SPAN&amp;gt;&amp;lt;/SPAN&amp;gt;&lt;/a&gt; or &amp;lt;A href=&amp;quot;javascript: IDC.ui.close_message(130543858)&amp;quot;&amp;gt;Close Message&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;Jeg har aldri forst&amp;aring;tt argumentet om &amp;aring; &amp;quot;vri energiproduksjonen fra fossilt til fornybart&amp;quot;, dvs for &amp;aring; v&amp;aelig;re presis: det jeg ikke forst&amp;aring;r er at de fleste som skriver dette, mener at vi skal bygge ned oljevirksomheten til fordel for fornybar energiprod. Det er jo akkurat det vi IKKE kan gj&amp;oslash;re. 300.000 personer sysselsatt i direkte eller indirekte i oljevirksomheten. Overrasket over at det ikke er flere forresten, men jeg antar tallet &amp;oslash;ker drastisk hvis vi teller opp de som f&amp;aring;r sin l&amp;oslash;nn dekket gjennom statens inntekter p&amp;aring; oljevirksomheten! Uansett; poenget er: vi er rett og slett n&amp;oslash;dt til &amp;aring; opprettholde denne virksomheten, og PARALLELLT utarbede strategier for hva vi som nasjon skal leve av i fremtiden. For her er jeg helt enig: Regjeringen (og det gjelder uansett farge), godt hjulpet av finansnerdene i Finansdep, har bevisst unng&amp;aring;tt &amp;aring; ta noen som helst initativ innenfor dette. </description>
<pubDate>Fri, 25 Feb 2011 10:44:50 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article280879.ece#IDComment130543858</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Microsofts v&aring;te dr&oslash;m</title>
<link>http://www.tu.no/forbruker/article280977.ece#IDComment130541762</link>
<description>Se Fujitsu&amp;#039;s pressemelding nedenfor. Omtales som PC og prises deretter vil jeg tro.  Asia Pacific, 24 February, 2011 &amp;mdash; Fujitsu today announced the global launch of the STYLISTIC Q550, an executive class slate PC designed for the high-security requirements of mobile enterprise computing, starting April 2011.   Building on Fujitsu&amp;rsquo;s long heritage of creating tablet PCs for professional and executive users, the Fujitsu STYLISTIC Q550 Slate PC builds in security from the ground up, so that it meets the most stringent ICT security requirements of governments and businesses. The Fujitsu STYLISTIC Q550 is developed to meet enterprise mobile computing demands and integrate seamlessly into existing ICT infrastructures.    </description>
<pubDate>Fri, 25 Feb 2011 10:29:25 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/forbruker/article280977.ece#IDComment130541762</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Opel i hybrid-debatt med staten</title>
<link>http://www.tu.no/motor/article280894.ece#IDComment130539859</link>
<description>Enig ang avgiftsniv&amp;aring;, og at den b&amp;oslash;r strengt tatt innrettes slik at vi har insentiver for &amp;aring; kj&amp;oslash;pe elbiler. Men strengt tatt; Opel Ampera er ikke en ren elbil. Den har batteri ja - som rekker til ca 60 km. MEN den har en generator p&amp;aring; 1.4 l som sl&amp;aring;r inn i visse situasjoner, som driver generatoren som gir str&amp;oslash;m til elmotoren. I tillegg s&amp;aring; kan generatoren brukes til &amp;aring; lade batteriene. I praksis er dette en bil som har akkurat samme fleksibilitet og rekkevidde som en bensin/diesel bil (uten at det skal straffe konseptet). Det er derfor strengt tatt ikke n&amp;oslash;dvendig med insentiver for &amp;aring; kj&amp;oslash;pe denne, slik det er med rene elbiler som har helt klare bruks- og rekkeviddebregrensninger. Jeg antar sp&amp;oslash;rsm&amp;aring;let er: er dette en bensinbil med en str&amp;oslash;mgenerator/batteri og elmotor i tillegg, eller er det en elbil med et bensinaggregat for &amp;aring; &amp;oslash;ke versatiliteten. Opel mener det siste selvsagt. Uansett s&amp;aring; vil denne bilen ha mindre forbruk og utslipp - og det b&amp;oslash;r godskrives i avgiftssystemet (som ikke er tilpasset virkeligheten). </description>
<pubDate>Fri, 25 Feb 2011 10:21:11 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/motor/article280894.ece#IDComment130539859</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Milj&oslash;tankskip vekker begeistring</title>
<link>http://www.tu.no/industri/article271036.ece#IDComment116938028</link>
<description>Enig isolert sett at det er positivt at det er fokus p&amp;aring; et omr&amp;aring;de der utslippsreduksjoner monner. Utslippene fra skipstrafikken utgj&amp;oslash;r i str orden opp mot 5% av de totale utslippene; s&amp;aring; det er verdt &amp;aring; fokusere p&amp;aring;.   Husk imidlertid f&amp;oslash;lgende: - Innf&amp;oslash;ring av krav til skipsfart som isolert sett gj&amp;oslash;r skipsfart mindre attraktiv for transport&amp;oslash;ren (som er deg, hvis du har en vare du skal transportere), vil medf&amp;oslash;re at du velger landtransport isteden. Utslipp fra landtransport er VESENTLIG st&amp;oslash;rre enn fra sj&amp;oslash;transport hvis du tar hensyn til utslipp per transportarbeid. - kommersiell skipstrafikk er en tjeneste som utelukkende tilbys som f&amp;oslash;lge av ettersp&amp;oslash;rsel. Ingen opererer skip uten at det er ettersp&amp;oslash;rsel etter transporttjenesten. Biltrafikk er stort sett ogs&amp;aring; basert p&amp;aring; n&amp;oslash;dvendighet - men ikke BARE! S&amp;aring; behold fokuset p&amp;aring; bilparken ogs&amp;aring;. </description>
<pubDate>Mon, 20 Dec 2010 10:13:07 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article271036.ece#IDComment116938028</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Milj&oslash;tankskip vekker begeistring</title>
<link>http://www.tu.no/industri/article271036.ece#IDComment116936732</link>
<description>omlegging fra heavy fuel oil til lettere bunkersoljer som Marine Diesel Oil eller Marine Gas Oil gir ikke nevnverdige reduksjoner i CO2 utslipp eller NOX utslipp. Kan potentielt gi reduksjon i SOx utslipp fordi tungolje har en &amp;quot;nedre grense&amp;quot; for svovelinnhold (1% 1.5%?) mens MDO/MGO kan g&amp;aring; lavere. PM utslipp vil bli redusert.  LNG forbruket vil bli omdisponert. Hvis forbruket &amp;oslash;ker, s&amp;aring; er det fordi dagens NG forbrukere fortsetter med NG; is&amp;aring;fall vil NG erstatte olje (som er positivt isolert sett). Ellers er jeg enig i at det er et &amp;aring;pent spm om hva som skjer med &amp;quot;overskuddet&amp;quot; av tungolje. Kanskje det erstatter kull i kraftverk?  </description>
<pubDate>Mon, 20 Dec 2010 10:05:15 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/article271036.ece#IDComment116936732</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : NSB &oslash;ker kapasiteten i vinter</title>
<link>http://www.tu.no/bygg/article264552.ece#IDComment105972820</link>
<description>Fantastisk; s&amp;aring; n&amp;aring;r NSBs Einar Enger sider at &amp;quot;NSB ...  kan forsikre at alt som st&amp;aring;r i v&amp;aring;r makt, er gjort for &amp;aring; v&amp;aelig;re best mulig forberedt&amp;quot;, s&amp;aring; er et av tiltakene &amp;aring; innstille avganger!! S&amp;aring; da har vi innstilte avganger p&amp;aring; sommeren p&amp;aring; grunnav ferieavvikling, og innstilte avganger p&amp;aring; vinteren p&amp;aring; grunn av v&amp;aelig;ret. Da sitter vi igjen med h&amp;oslash;ste og v&amp;aring;ren, for &amp;quot;da er det godt togv&amp;aelig;r&amp;quot;. Bortsett fra sent p&amp;aring; h&amp;oslash;sten da, n&amp;aring;r l&amp;oslash;vfall skaper problemer igjen. Og p&amp;aring; v&amp;aring;ren kanskje n&amp;aring;r det er kjempefint v&amp;aelig;r og ingen vil jobbe ekstravakter hos NSB. Hvorfor ikke innstille avgangene til det er en avgang per dag til hver stasjon, s&amp;aring; klarer kanskje NSB punktlighetsm&amp;aring;let sitt. </description>
<pubDate>Mon, 25 Oct 2010 12:48:30 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/bygg/article264552.ece#IDComment105972820</guid>
</item>	</channel>
</rss>