gdp's Comments

Teknisk Ukeblad : Lockheed Martin hevder gjennombrudd innen fusjonskraft

Tue, 18 Nov 2014 15:02:49 +0000

Interessant. Jeg hadde ikke lagt merke til "nedstemme" kampanjer, men i likhet med deg finner jeg ikke noe spesielt som kan gi en så stor negativ omdømme tall (pt -47 for Jarle B). Jeg har tenkt tidligere at enkelte personer har mye høyere omdømme poeng enn kvalitet på innleggene jeg har sett skulle tilsi, men det kan hende at Kassandra effekt og motsatt at folk stemmer opp innlegg (sound bites) som klinger i ørene betyr mer enn saklighet. Desverre.

Teknisk Ukeblad : Å varme opp vann med strøm: – Som å dusje i champagne

Mon, 17 Nov 2014 09:10:01 +0000

Jeg regnet mye på både vann-vann, luft-vann, og solvarm da vi bygde for ca 5 år siden. Selv om jeg hadde bestemt meg for å ha vannbårnvarme og inkluderte ikke kostnader for sirkulasjonspumpe, fordeler, osv, ble regnestykke best med luft-luft varmepumpe i trappegang og el-kolbe til gulvvarme. Problemet slik jeg ser det er at vann baserte varmepumper koster for mye i forhold til de lave strømpriser som vi har. Det blir også mye mekanikk og deler som kan gå i stykker. Jeg la merke til at Skanska valgte heller flere solceller enn å installere solfanger, blant annet begrunnet med at det ville blitt mer komplisert. (http://www.tu.no/bygg/2014/11/05/velger-solceller-fremfor-solfangere-i-nytt-prestisjeprosjekt) Det er sikkert bedre lønnsomhet hvis huset er dårligere isolert.

Teknisk Ukeblad : – Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering

Wed, 19 Mar 2014 21:45:23 +0000

1TWh/år vindkraft betyr ca 120 3 MW vindmølller.

Teknisk Ukeblad : – Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering

Wed, 19 Mar 2014 21:40:27 +0000

Og elektrifisering av platformene er en god måte å bruke fornybar energi fra Norge til å erstatte kullkraft i Europa. Fordi elektrifisering betyr at det er mer gass som kan sendes sørover.

Teknisk Ukeblad : – Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering

Wed, 19 Mar 2014 21:34:09 +0000

Da man har overskudd av både gass og elektrisk energi i Norge, er vel alternativene enten: 1. Drive platformene med gass og eksportere elektrisk energi, eller 2. Drive platformene med elekstrisk energi og eksportere gass. Spørsmålet blir da om hvilken av disse er rimeligst. 1. Overføring av elektrisk energi med AC linjer kan ha et tap på 0.5-1% per 100 miles (http://en.wikipedia.org/wiki/Electric_power_transmission). Krever bygging av nye kabler til utland. 2. Overføring av gass i rør kan ha et tap på ca 0.5% per 100 miles (http://www.eng-tips.com/viewthread.cfm?qid=76881). Krever bygging av kabler til platformene. Fra dette perspektivet så virker det mer effektivt å sende vår energioverskudd som gass til Tyskland for å erstatte kull enn å sende det som strøm.

Teknisk Ukeblad : Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi

Mon, 3 Mar 2014 13:04:39 +0000

Du har helt rett i at disse ting er nødvendig for at nettet skal fungere. Men, hvis du ser på kostnader for produserte kvarh, statikk, og regulerstyrke i forhold til kostnad for energi, vil du forstå hvorfor ingen andre er så veldig opptatt av det. Det er fordi disse tingene er billige. For Norge utgjør det anslagsvis 1.5 promille av kostnad for energi.

Teknisk Ukeblad : Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag

Tue, 4 Feb 2014 22:39:34 +0000

Regulerbarheten til vindkraft er ikke noe stort poeng da verdien av regulerbarheten er forholdsvis beskjeden. Det er energien som er den største verdien. Selvfølgelig trenger man noe reguleringsmuligheter i nettet, men det er markedsmekanismer for å betale de som leverer dette, og regulering utgjør bare 1 promille av energiverdien. For å illustrerer, kopierer jeg fra et tidligere innlegg der jeg beregner kostnader for regulering (både statikk og balansekraft). Jeg beklager at det er noen henvisninger til andre kommentarer som ikke henger sammen med plassering her, men det er ellers informativ. "Angående statikk, så tror jeg du overdriver om hvor mye statikk vi trenger fra vannkraft, ellers hadde ingen andre land enn Norge klart å fått et el-nett stablet på beina. Fra det jeg klarte å finne så betalte Statnett bare 32 MNOK for statikk i 2005. http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsys... Det er jo ingenting i forhold til det vi betaler for energien (ca. 36.000 MNOK). Du har ikke nevnt balansekraft, men det er kanskje det som vil kunne påvirkes mest av økt vindkraft. Balansekraft er noe som tilbydere byr inn på Nordpool på lik linje med planlagt energileveranser. Grunnen til at vi ikke hører så mye til det er at antall kroner som går med til kjøp av balansekraft er mye mindre enn de som går med til kjøp av planlagt energi. I mangel på en bedre framstilling har jeg bare sett på noen tall fra Nordpool for å se hvor stor andel det kan være snakk om. I går (24.03.2011) i Nordpool område ble det brukt 1.148.000 MWh og balansekraften som ble brukt var 21.000 MWh (inkludert både opp og ned regulering). Forskjell i pris mellom opp og nedregulering var ca. 10% av strømprisen, eller ca. 6€/MWh med systempris ca.60€/MWh. Så verdien av energien som ble kjøpt var 68.9 M€, mens ekstraverdien av regulerkraft som ble kjøpt var ca. 0.126 M€, eller ca. 0.1% av verdien for energileveransene. Kan disse forhold være grunnen til at det er få som er så opptatt av dette med statikk og balansekraft? Kanskje politkerne er ikke så dum likevel? I det øyeblikk at det blir en mangelvare så vil prisen reflektere det. Per nå så ser det ut til at både statikk og balansekraft er ganske billige å kjøpe, og dersom innføring av mye vindkraft gjør det svindyrt å balansere (mange vil kanskje si at en dobling i pris er svindyrt) og både volumet på balansekraft og prisen på balansekraft dobles, så er det fremdeles bare en økning av 0.3% på strømregningen. Jeg tåler den økning for at framtidige generasjon slipper å slite med avfall fra min generasjon. " Og vinden blåser når man trenger den mest. http://nordkraft.no/News/Kald-vind-gir-varme-til-...

Teknisk Ukeblad : Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Mon, 21 Oct 2013 12:04:42 +0000

Når temperaturforskjellen er så liten som du beskriver er energibehov til å drive AC veldig lavt. I tillegg har Norge generelt overskudd av vannkraft om sommeren. Da ser ikke jeg noe poeng i å svette eller sove dårlig de få dager det er for varmt. For klima sin skyld var det mye gunstigere å gi økonomiske fordeler til de som dokumenterte at de varmet aldri huset til varmere enn 20 grader. Og gratis gensere og ullsokker til alle!

Teknisk Ukeblad : Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Mon, 21 Oct 2013 11:55:19 +0000

Mulig jeg tar feil, men jeg mener at det er vanligvis ikke AC på luft-vann varmepumper (VP) i Norge. Det vanlige er at disse er koblet bare på vannbåren gulvvarme. Så vidt jeg kjenner til må man bruke viftekonvektorer hvis man skal ha kjøling fra et luft-vann VP. Du tenker kanskje på luft-luft varmepumper? Hvis ikke, kan du legge til en link som viser systemet du tenker på?

Teknisk Ukeblad : Solfangere danket ut varmepumpe i testhus

Thu, 17 Oct 2013 13:11:38 +0000

Gode spørsmål. 3. Totalkostnad er absolutt viktig og er kanskje det som er mest interessant. 2. Hvorfor skulle det bli bedre temperatur i hus med varmepumpe? De har oppgitt at det er luft-vann varmepumpe så jeg antar at air-condition er utelukket i begge alternativer. 8. Jeg skulle gjerne sett en sammenligning av totalkostnad der de hadde et tredje alternativ, luft-luft varmpepumpe.

Teknisk Ukeblad : Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»

Thu, 5 Sep 2013 11:33:51 +0000

Cogen kan være nesten like bra som CHP + varmepumper, hvis man hele tiden vil ha den eksakt blanding av el og varme som cogen er designet for. Hvis du vil variere fordeling mellom el og oppvarming så vinner CHP + varmepumper. Danmark sliter med for mye el-produksjon i kalde og vindfylte perioder på vinteren av akkurat den grunn. De er nødt til å kjøre cogen fordi de trenger varmen i fjernvarmenettet, men vindkraften dekker samtidig hele strømbehovet. De hadde vært bedre stilt om de hadde CHP + varmepumper slik at de kunne sluttet med forbrenning når det var nok vind og drevet varmepumpene med el.

Teknisk Ukeblad : Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»

Thu, 5 Sep 2013 10:47:03 +0000

Det ser ut som du har blitt feilinformert. Ca 88% av oljen går til forbrenning i USA. Jeg tror ikke Europa er så forskjellig. http://alternativeenergy.procon.org/view.resource... Så du burde heller begynte med "Bare en liten del av oljen som produseres IKKE går til forbrenning..."

Teknisk Ukeblad : Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»

Thu, 5 Sep 2013 10:32:00 +0000

Mer effektiv bruk av fossilt brennstoff kan lett gjøres. Teknologien for mirakelet heter varmepumper, og kan gi godt over 100% virkningsgrad. Full forklaring er ikke gjort på en linje, men over 3 sider forklarer David MacKay fysikken om hvorfor cogen er ikke nødvendigvis den mest effektiv bruk av fossilt brensel. Er du interessert så begynn på avsnitt, "Heat pumps, compared with combined heat and power", http://www.withouthotair.com/c21/page_147.shtml

Teknisk Ukeblad : Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»

Thu, 5 Sep 2013 10:19:20 +0000

Feil. Dersom det bilr billigere å kjøre så kjører man mer. Det er ikke sikkert at du endrer kjøremønsteret i det øyeblikket det blir billigere å kjøre, men over tid blir det resultatet. Da kan man kjøpe et hus/hytte/båt som er lengre unna jobb/butikk/skole, har råd til en lengre kjøreferie, osv. Eneste måten å redusere kjøringen er å skru opp drivstoffavgift slik at det mer enn kompenserer for bedre virkningsgrad. Vi kjører mer enn noengang, http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistik... og bensinen er billigere (som del av lønningen) enn noen gang. http://e24.no/bil/aldri-foer-har-bensinen-vaert-b...

Teknisk Ukeblad : Borten Moe vil ha slutt på «elbil-hypen»

Thu, 5 Sep 2013 10:02:56 +0000

Høyere virkningsgrad må nødvendigvis gi mer total utslipp til atmosfæren. Dette er et direkte resultat av at når man øker verdien (antall kilometer / liter) av olje så betyr det at vi tåler å betale mer per liter, og da blir mer olje økonomisk å utvinne.

Teknisk Ukeblad : Har mistet troen på kraftmarkedet

Mon, 25 Mar 2013 13:20:17 +0000

Det blir interessant å se hva som skjer. Vei, nett, og annen infrastruktur vil man ikke trenge å bygge på nytt selv om man bytter turbinene. Og så blir det spennende å se hva som skjer med en 20 år gammel multi MW turbin. Blir det full overhalling med bytte av generator, girkasse, og vingene for så å kjøre på i 20 år til med samme fundament og tårn? Vi ser at atomkraftverk som var ment å vare i 30 år blir stadig renovert og godkjent for 5-10 år til, slik at mange av dem nærmer seg 50 år.

Teknisk Ukeblad : Har mistet troen på kraftmarkedet

Mon, 25 Mar 2013 12:53:52 +0000

Jeg mener også at kullkraft er tull. Store vannkraftverk har nok lavere kapitalkostnader enn vindkraft, men som han sa, "Tiden for de store vannkraftubygginger er forbi." Kapitalkostnader for småkraft kan være både høyere og lavere enn for vindkraft. Det kommer an på prosjektet. Det er nok derfor at småkraft er også inkludert i sertifikat ordningen. En ulempe for Norge med utbygging av mer vannkraft, og spesielt småkraft, er at det hjelper ikke på ubalanse mellom tørre og våte år, og mellom sommer og vinter. Vindkraft hjelper på begge disse.

Teknisk Ukeblad : Har mistet troen på kraftmarkedet

Mon, 25 Mar 2013 08:53:07 +0000

Kapitalkostnader er vanligvis høyere for vindkraft enn for kull. Her er en oversikt over flere teknologier og kostnader. http://www.eia.gov/forecasts/aeo/assumptions/pdf/...

Teknisk Ukeblad : Har mistet troen på kraftmarkedet

Sat, 23 Mar 2013 23:20:58 +0000

Og det stenger ikke ned selv om Europa bygger et bærekraftig kraftsystem. Her er svært interresant lesing hvis man lurer på hvordan et bærekraftig energisystem vil kunne se ut. http://www.withouthotair.com/

Teknisk Ukeblad : Har mistet troen på kraftmarkedet

Sat, 23 Mar 2013 23:13:55 +0000

"...så snart subsidene er over og vindmøllene må leve etter jungelens lov, som alle andre, så vil de være permanent satt ut av drift så lenge vannkraften byr inn sin leveranse billigere. " Subsidiene er over for de vindkraftverk som Enova støttet. De gir vel 2 GWh i årlig produksjon idag, etter jungelens lov, og byr inn energien sin med lavere priser enn vannkraften gjør.