gdp's Comments

Teknisk Ukeblad : Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien

Mon, 14 Sep 2015 09:01:53 +0000

Eg skriv 'grøn' energi i ' ' for å indikere at eg meiner det er ei tvilsam kategorisering. Fargekategoriane (grønt, svart, og muligens gult for kjernekraft?) kan vere nyttige, men og misvisande. Kjernekraft frå uran er ein viktig men endeleg ressurs, ikkje s.k. fornybar eller berekraftig. Skaderisiko på folk og (annan) natur er noko heilt anna. 'Miljøvennlig' er , liksom 'etisk', ofte brukt som ukvantifiserbar bransjesminke. Alt anna er 'miljøfiendtlig', hhv 'uetisk'.

Teknisk Ukeblad : Nå er havvind-kjempen på plass utenfor Tyskland

Wed, 12 Aug 2015 06:04:35 +0000

built for TenneT by Dubai Drydocks World and is an EPC subcontract between Aibel AS and Drydocks World. The platform has been developed jointly by Aibel and ABB, main contractor for the Dolwin2 project. kjelde: http://www.tennet.eu/de/news-presse/article/start...

Teknisk Ukeblad : Slik skal humpete veier gi lavere bensinforbruk

Tue, 11 Aug 2015 11:59:05 +0000

Tulletittel. Overskrifta her burde vere: 'Energitap i støtdemper kan reduseres - mest på humpete vei'. Ei bilfjør er ein korttids energibuffer. Ein (passiv) støtdempar absorberer energi. Ingen av delene 'produserer' nokosomhelst anna enn kjørekomfort. Aktiv støtdemping (aktiv hivkompensator til sjøs!) kan eliminere resonansforsterkning, med lite energiforbruk. Her er det imidlertid ikkje snakk om 'aktiv' demping, men om å redusere strømningsmotstand (varmetap). Ein 'lineærgenerator' ved kvart hjul kunne kanskje vere ein like god ide som oljestrøm gjennom roterande generator?

Teknisk Ukeblad : Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien

Sat, 18 Jul 2015 22:21:07 +0000

Eg tvilar ikkje på at Statnett transporterer 100 % av den 'grøne energien', også den som skal brukast til utvinning av 'svart energi' på sokkelen. (Kanskje ein høgare rate for transport til oljeplattformer?). Elkraft frå gasskraftverk får vel og plass i samkjøringsnettet. Og eg går ut frå at Statnett er forplikta til å ta hand om all energitransport over norskegrensa og Skagerak. Eg tillet meg å tvile på om Statnett kan forlange at atomkraftverk i Finnland og Sverige og varmekraftverk i Danmark er avslått før vi importerer elkraft i samkjøringa. Å påstå at kjernekraft og varmekraft ikkje er med i samkjøringssystemet virkar nokså meiningslaust. Som du seier: Ting heng saman, særleg i samkjøring. Elkrafta har ingen farge. Den er mykje eldre enn "Fornybarsektoren", og den vil overleve både oljealderen og klimakrisa. Eg meiner det er feil å stimulere til større energiforbruk med subsidiering av ny utbygging no. Det gjeld olje og gass, såvel som vind- og vasskraft. Du har nok såpass kjennskap til energibransjen at du veit at vindkrafta kjem på toppen av det vi klarer å få ut av olje- og gassfelta.

Teknisk Ukeblad : Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien

Mon, 13 Jul 2015 21:38:30 +0000

Om Statnett skal plasserast i ein 'sektor' må det vere energitransportsektoren. Elkraft ser ingen forskjell på grøn og svart energi, og transportøren bryr seg lite med kven energien går til. Men kanskje vil Statnett nekte å transportere energi til olje- og gassutvinning? Kanskje det hjelper om dei nye mastene vert måla med (fornybart) grønt. (Skummelt å spøke med så alvorleg tema, transportaspektet delvis trigga av ei overskrift eg såg i dag på bordet i kaffekroken, trur det var i NTNUs verveblad: "Kortreist energi", artikkelen gjaldt solenergi)

Teknisk Ukeblad : Hva kan tynes ut av et 18 volts verktøybatteri?

Tue, 23 Jun 2015 16:50:32 +0000

Med overskrifta '18 volts .." er det forsåvidt greitt nok at Ah er brukt som kapasitetsmål i artikkelen, men det er Wattimar (VAh) som er mål for arbeidskapasitet (energi). Dei tre som er avbilda har 72, 90 og108 Wh. Eg har i ca12 år brukt ei Milwaukee med 36 Wh og slagfunksjon. Rikeleg nok til hobbybruk, men det å alltid ha eitt fullada i kofferten er viktig!

Teknisk Ukeblad : – Nå er det opp til alle oss andre å vise at det er mulig å bygge vindparker

Mon, 8 Jun 2015 21:37:26 +0000

'man' som tener store pengar, er i første og avgjerande, omgang ikkje 'Vi', men utbyggings-entreprenørane og leverandørindustrien. Så vil framtida og 'rammevilkåra' i andre omgang, avgjere kraftprisen og skjebna til investorane. PS Eg ser no at Proton har same kommentar! +

Teknisk Ukeblad : Statkraft var lovet 10 milliarder - nå vurderer staten å trekke pengene

Sun, 7 Jun 2015 21:33:45 +0000

Eg håper dette begrensar Statkrafts mulighet til å kryssubsidiere vindkraftutbygging med overskot frå vasskraft. Dei har kanskje funne ut at investeringane i Storbritannia er lite lukrative og usikre. Investeringane der (5 mrd på Sheringham Shoal? 10 mrd på Dudgeon? osv??) er finansierte av norsk vasskraft, direkte, eller indirekte ved kommersiell kreditt. Eg kan ikkje tenke meg at dette er finansiert direkte over statsbudsjettet. For meg ser det ut som om den noverande kreditten på 400 mill NOK + 2.3 Mrd Euro er lån til Statkraft AS frå Statkraft SF. Eg går ut frå at Statkraft SFs kapital er vasskraftgenerert. Eg ser at "International hydropower' og "Wind power and Technologies" har eigne Visepresidentar, men eg veit ikkje i kor stor grad desse er sjølstendige økonomiske einingar. Er rekneskapen for desse divisjonane tilgjengeleg?

Teknisk Ukeblad : En norsk husholdning har samme energiforbruk som 3000 slaver og 200 trekkdyr

Sun, 7 Jun 2015 17:48:03 +0000

Utbygging av vindkraft bidrar ikkje til 'utfasing' av fossile energikjelder. Subsidiering av "Ny fornybar kraft(sol+vind)" resulterer først og fremst i større energiforbruk.

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Wed, 3 Jun 2015 18:34:36 +0000

Du står på! Eg gir opp! Forskjellen mellom vektor og skalar er tydelegvis ikkje inne.

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Wed, 3 Jun 2015 06:46:55 +0000

Energi har inga retning.

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Tue, 2 Jun 2015 11:04:18 +0000

Svar på dine tre spørsmål: 1) Nei. 2) Les det eg skreiv: "energitransporten går med halvparten av fasefarten (gruppefart)", og tenk deg forskjellen på 'energi' og 'energitransport': Energiinnhald (kWH/m^2) x Gruppefart (m/s) = Effekt (kW/m bølgefront) som bølgekraftverket får inn, så forstår du sikkert kva farten har å bety. 3) Ja.

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Mon, 1 Jun 2015 20:33:48 +0000

Sorry, men det du skriv tyder på at du ikkje har lært elementær dynamikk. Johannes Falnes er ein pioner på konvertering av bølgeenergi, og sjølv om han ikkje er nokon 'guru' på oseanografi og havbølger, så kjenner han det som trengst om gravitasjonsbølger. Eg reknar med at han ikkje hadde tid eller tolmod til personleg undervisning i grunnleggande bølgeteori. Forholdet mellom kinetisk og potensiell energi i gravitasjonsbølger er ikkje noko 'diskusjonstema'. Det er eintydig beskrive i lærebøker. Start med den enklaste versjonen, lineære bølger (Airy-bølger).

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Mon, 1 Jun 2015 12:51:30 +0000

Desse flottørane har nok konstant volum. Analogien med hjartefunksjonen virkar nokså søkt. Dersom det har nokon relevans, så har det med styringa av hydraulikksystemet å gjere. "Hjertemuskelen pumper bare utover, mens tilbakegangen skjer ved hjelp av hydraulisk lagret energi. Det samme prinsippet bruker vi i bølgekraftverket, sier Lundbäck". Verken journalisten eller videoen gir noko hint om kva den 'hydrauliske energilagringa' er. Den kinetiske energien er nøyaktig lik den potensielle energien i bølgene, som i alle andre mekaniske svingesystem. 'Problemet' med havbølgene er energitransporten som er gravitasjonsdriven og at gravitasjonskrafta berre påvirkar den potensielle energien. Sterkt forenkla er det som om halvparten av energien går med bølgefarten (fasefarten) mens den kinetiske energien til vasspartiklane er konstant. Nettoresultatet er at den totale energitransporten går med halvparten av fasefarten (gruppefart) Betraktar du fronten av eit bølgetog vil du sjå at stadig nye bølger når fram til fronten. Bølgetoppane og bølgedalane går dobbelt så fort som bølgefronten, men dei er avhengig av energien frå neste bølge for å kome vidare! Kinetisk energi og potensiell energi i eit svingesystem kan ikkje skiljast.

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Sun, 31 May 2015 21:50:18 +0000

"I 60 år har man trodd at hjertets mekanikk fungerer med trykk- og sug-pumpende bevegelser. " Er det sant? Eg lurer på kva for ein 'man' som har levt i den trua! Det er barnelærdom at 1)det einaste musklar gjer er å trekke seg saman og slappe av, dvs at dei kun kan bere strekkrefter. 2) einaste delene av kroppen som kan bere trykkrefter er bein (+brusk, tenner og negler) 3) hjartet er ein komplisert, beinfri muskel som omsluttar 4 holrom. 5) muskelen er ute av stand til å generere undertrykk (sug). Pustefunksjonen vår arbeider med sug og trykk, men sugefunksjonen er absolutt avhengig av trykkapasiteten til beingrinda. Forøvrig er det feil å kalle dette ei 'sparbøye'. Dette er ei overflatebøye. 'Ballong', brukt ein annan stad i teksten, er meir dekkande. Det som blir kalla 'sparbøyer' er karakterisert ved stor djupgang i forhold til vassplanarealet. Det gir lang svingeperiode i vertikalretning, liten vertikal bølgeeksitasjon og små vertikalbevegelsar. Lite egna for bølgeenergiabsorpsjon! Eg lurer på om journalisten forstår det han skriv her: "Energien lagres i to trinn: Den første bevegelsen er inspirert av den hydrauliske energilagringen i hjertets kammere, mens den andre bygger på lagring av kinetisk energi." Eg forstår det ikkje. Hydraulisk energi? som ikkje er kinetisk? Forøvrig vil eg anbefale Apes and Babes på det varmaste!

Teknisk Ukeblad : Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Sun, 31 May 2015 20:49:49 +0000

Mitt forslag til svar på spørsmål 1: Nei, spørsmål 2: Ja.

Teknisk Ukeblad : Fosnakongens ballast-system flytter 150 tonn vann på 85 sekunder

Fri, 29 May 2015 13:08:31 +0000

Såvidt eg kan forstå så er det ikkje masseflytting som er poenget med dette ballastsystemet. Og artikkeloverskrifta er misvisande. Skissa viser tre tankar som er opne mot sjøen under. Det einaste ballastsystemet gjer er å endre lufttrykket i desse tre tankane. Oppdriftsbidraget frå open tank = (væskeAREAL i tanken x luftTRYKK over væska). Vidare er dette eit system for statisk (langsom) lastkompensering, ikkje for bevegelseskompensering i bølger. Eitt poeng med å bruke luft er at ein høgtrykks tank korsomhelst i båten kan forhåndslagre energi for hurtig trykk-kompensering i ein eller to av tankane. Eit anna poeng er at mengda luft som må flyttast er ikkje primært avhengig av arealet, men av VOLUMET over vassflata. Det kunne ha vore gjort med å flytte vatn mellom lukka tankar. Prinsipielt kunne du her og ha forhåndslagra energi i ein høgare plassert sentertank som raskt kan dumpe vatn til ein av dei tre kompensasjonstankane. Og det kunne ha vore gjort med flytting av motvekt, som på bygningskraner.

Teknisk Ukeblad : «Norge må utvikle sin egen Energiewende»

Thu, 28 May 2015 17:16:44 +0000

Det einaste som 'fasar ut' olje er tømming av oljefelt. Vindkraft blir eit nødvendig supplement til krympande oljeressursar, men svært få av oss vil betale meir enn nødvendig for energien. Det hjelper ikkje med nokon "overordnet, visjonær plan for hvordan Norge sammen med Europa skal bli verdensledende på fornybar energi". Slike visjonar låg vel bak Utsiraprosjektet http://energilink.tu.no/leksikon/utsira-prosjekte... og Rundeprosjektet http://www.rundecentre.no/forsking/kompetansesent... Korleis gjekk det med alle konsepta som vart testa her?

Teknisk Ukeblad : Elbilsalget går tregt i USA

Sun, 24 May 2015 21:05:21 +0000

No har vel ikkje USA noko overskot av vasskraft, så elbilane der vil vel effektivt gå på gasskraft og kolkraft. Det er nok vanskelegare å finne gode påskot for subsidiering av elbil der enn her.

Teknisk Ukeblad : Utenlandskabler gjør nasjonalskatten mer verdt

Sun, 24 May 2015 10:10:36 +0000

Det har du rett i, Men eg er redd for at den kontrollen er på gli, med oppbygging av ein topptung admininistrasjon, som uvegerlig får sin eigen agenda, slik at organisasjonsvekst og verdisamling i selskapet blir prioritert over utbyte til eigarane (slik tilfellet er med COOP, forsikring og andre samvirketiltak). Eit symptom på dette er Statkrafts låneopptak for å finansiere kraftutbygging i utlandet. Stortinget kontrollerer ikkje dette. Nettsida http://www.statkraft.no/om-statkraft/Visjon-verdi... "skal møte verdens behov for renere energi" gir ingen føringar som liknar "inntekt av norsk vasskraft til Norge". Tvert imot. Her er det globale operasjonar og 'investor relations'. Kva skal Statkraft med investorar? Investorar er der berre for å få ein del av kaka. Og med berre skalken att av oljekaka finst det ikkje betre kake enn vasskrafta. Men den kaka er ikkje så stor!