<?xml version="1.0" encoding="UTF-8" ?>
<rss version="2.0">
	<channel>
		<title>gdp's Comments</title>
		<language>en-us</language>
		<link>https://www.intensedebate.com/users/736863</link>
		<description>Comments by Grubler</description>
<item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; Norsk klimapolitikk er en bl&oslash;ff</title>
<link>http://www.tu.no/meninger/2014/04/10/-norsk-klimapolitikk-er-en-bloff#IDComment817436464</link>
<description>Du kna bruke batteriet i alle Teslaene og andre elbiler til &amp;aring; lagre energi fra dager med sol og vind til dager med regn og stille. Et TEsla batteri med 85 kWh er nok til &amp;aring; dekke forbruket i et Dansk hjem i en hel uke. Fremtiden er fossilfri! </description>
<pubDate>Mon, 14 Apr 2014 09:56:54 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/meninger/2014/04/10/-norsk-klimapolitikk-er-en-bloff#IDComment817436464</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Slik vil Nerdalize tilby gratis oppvarming</title>
<link>http://www.tu.no/it/2014/03/24/slik-vil-nerdalize-tilby-gratis-oppvarming#IDComment817433093</link>
<description>Hvordan distribuerer de varmen fra boden i kjelleren. Tingen m&amp;aring; jo st&amp;aring; i stua der jeg trenger varmen. Kan jeg styre greia med termostat? </description>
<pubDate>Mon, 14 Apr 2014 09:45:11 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/it/2014/03/24/slik-vil-nerdalize-tilby-gratis-oppvarming#IDComment817433093</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; Elektrifisering offshore har ingenting for seg</title>
<link>http://www.tu.no/petroleum/2014/01/22/-elektrifisering-offshore-har-ingenting-for-seg#IDComment787501862</link>
<description>Hvorfor tror du p&amp;aring; Traa n&amp;aring;r 94.1% er langt st&amp;oslash;rre enn 5-10%._94.1 % er virkningsgraden ved brenning, og det er vel det vi snakker om her? </description>
<pubDate>Wed, 22 Jan 2014 13:15:58 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/petroleum/2014/01/22/-elektrifisering-offshore-har-ingenting-for-seg#IDComment787501862</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Kald CO2-fangst kan redusere prisen med 30 prosent</title>
<link>http://www.tu.no/forskning/2014/01/15/kald-co2-fangst-kan-redusere-prisen-med-30-prosent#IDComment784724138</link>
<description>Sp&amp;oslash;rsm&amp;aring;l: Hva er grunnen til at dette ikke er foresl&amp;aring;tt tidligere - koster det s&amp;aring; mye &amp;aring; kj&amp;oslash;le ned gassen?  Hva er temperaturen som r&amp;oslash;ykgassen m&amp;aring; senkes ned til for &amp;aring; oppn&amp;aring; dette mirakelet? Dersom dette prinsippet er mulig gir det grunn til optimisme mht klimaproblemet!  </description>
<pubDate>Wed, 15 Jan 2014 12:15:41 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/forskning/2014/01/15/kald-co2-fangst-kan-redusere-prisen-med-30-prosent#IDComment784724138</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Smartere varmepumper skal f&aring; ned str&oslash;mregningen</title>
<link>http://www.tu.no/kraft/2013/11/10/smartere-varmepumper-skal-fa-ned-stromregningen#IDComment748154319</link>
<description>Utrolig kult at det forskes p&amp;aring; dette p&amp;aring; kontinentet. Det interessante er at lagring ogs&amp;aring; kan benyttes for produksjon av elektrisitet, og da tenker jeg ikke p&amp;aring; norsk vannkraft men p&amp;aring; lagring av 500 graders saltlake. Saltlaken oppvarmes n&amp;aring;r det er overskudd av elektrisitet, og avkj&amp;oslash;les n&amp;aring;r det er behov for elektrisitet. Genialt. Slike system er i drift b&amp;aring;de i Spania og i USA. </description>
<pubDate>Mon, 11 Nov 2013 10:14:29 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/kraft/2013/11/10/smartere-varmepumper-skal-fa-ned-stromregningen#IDComment748154319</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; At str&oslash;m ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeni&oslash;rene</title>
<link>http://www.tu.no/kraft/2013/11/01/-at-strom-ikke-skal-brukes-til-oppvarming-er-religion-for-ingeniorene#IDComment744845427</link>
<description>Poenget med &amp;aring; lagre i saltsmelte er &amp;aring; utnytte den h&amp;oslash;ye temperaturen slik at en kan produsere elektrisitet. H&amp;oslash;y temperatur f&amp;aring;r du ved &amp;aring; varme opp saltsmelten med elektrisitet med lav kostnad (natt), eller med solvarme, evt helt eller delvis med avfall og olje ( som er normalt i kraftvarme anlegg). Omtrent all energi kan utnyttes p&amp;aring; dagtid n&amp;aring;r elektrisiteten kan selges til langt h&amp;oslash;yere verdi, kombinert med fjernvarme for restenergien.  Slike anlegg er sikkert dyre, men markedet trenger tilskuddsenergi for regulering n&amp;aring;r vinden l&amp;oslash;yer eller en sky trekker foran sola, og regulerkraft er meget kostbar. Bruk av vannkraft til det samme ha langt lavere virkningsgrad, pumping gir tap p&amp;aring; 25%, i tillegg blir det tap i overf&amp;oslash;ring fram til forbruker, ca 10%. </description>
<pubDate>Tue, 5 Nov 2013 07:09:02 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/kraft/2013/11/01/-at-strom-ikke-skal-brukes-til-oppvarming-er-religion-for-ingeniorene#IDComment744845427</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; At str&oslash;m ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeni&oslash;rene</title>
<link>http://www.tu.no/kraft/2013/11/01/-at-strom-ikke-skal-brukes-til-oppvarming-er-religion-for-ingeniorene#IDComment743075665</link>
<description>Poenget med lagring med saltsmelte er at en da kan utnytte h&amp;oslash;y temperatur. Rankine prosessen som benyttes for produksjon av elektrisitet trenger 500 grader. Dersom damp eller vann ble benyttet ville en ha ekstra problemer med h&amp;oslash;ye trykk, dette unng&amp;aring;s ved &amp;aring; benytte smeltet salt.  Ang&amp;aring;ende prisforskjellen natt/dag - denne vil &amp;oslash;ke n&amp;aring;r f.eks. Tyskland i fremtiden g&amp;aring;r over til fornybar produksjon. Det planlegges over 60 GW vind og sol i Tyskland, og Storbrittania er ambisjonene like store. N&amp;aring;r sol og vind er tilgjengelig i forhold til forbruket er prisen lav, ellers ikke. Det er st&amp;oslash;rre sannsynlighet for ubalanse mellom produksjon og forbruk dagtid enn nattestid - derfor langt h&amp;oslash;yere pris om dagen enn om natta i framtida. </description>
<pubDate>Fri, 1 Nov 2013 11:18:48 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/kraft/2013/11/01/-at-strom-ikke-skal-brukes-til-oppvarming-er-religion-for-ingeniorene#IDComment743075665</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; At str&oslash;m ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeni&oslash;rene</title>
<link>http://www.tu.no/kraft/2013/11/01/-at-strom-ikke-skal-brukes-til-oppvarming-er-religion-for-ingeniorene#IDComment743052129</link>
<description>Dersom fjernvarmen oppvarmes med billig overskuddskraft om natten, og lagres for bruk i arbeidstid/dagtid,   vil dette bidra til at elforbruket flates ut over d&amp;oslash;gnet. Det vil i et st&amp;oslash;rre perspektiv f&amp;oslash;re til at overf&amp;oslash;ringskapasiteten totalt sett avlastes, og at forsyningssikkerheten &amp;oslash;ker. Fjernvarme-vannet kan lagres relativt billlig i tankanlegg og fjellhaller.  I kraft varme anlegg der b&amp;aring;de elektrisitet og fjernvame produseres er det mulig &amp;aring; lagre elektrisitet og varme effektivt i form av tanker med smeltet saltpeter p&amp;aring; 550 grader. Slike anlegg benyttes i &amp;quot;Consentrated Solar Power&amp;quot; anlegg i USA og Spania.  Lagring av elektrisitet gjennom d&amp;oslash;gnet blir n&amp;oslash;dvendig n&amp;aring;r kraftproduksjonen i Europa skal endres til utnyttelse av fornybare ressurser. Ved &amp;aring; jevne ut forbruket &amp;oslash;ker muligheten for &amp;aring; utnytte tilfeldig vind og solkraft til enhver tid. Fjernvarme er nyttig for &amp;aring; oppn&amp;aring; effektiv lagring av elektrisitet. </description>
<pubDate>Fri, 1 Nov 2013 10:22:10 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/kraft/2013/11/01/-at-strom-ikke-skal-brukes-til-oppvarming-er-religion-for-ingeniorene#IDComment743052129</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; Bruker like mye str&oslash;m med varmepumpe</title>
<link>http://www.tu.no/energi/2013/04/29/-bruker-like-mye-strom-med-varmepumpe#IDComment659799551</link>
<description>Hvordan kan SSB beregne at folk har &amp;oslash;kt innetemperaturen med 0.4 grader. Har de m&amp;aring;lt dette? SSB har i det siste ogs&amp;aring; funnet ut at vaskemaskinen din brukes 20 ganger i uka. Videre har de funnet ut at bioenergi ikke er b&amp;aelig;rekraftig. Ingen andre lands statistiske byr&amp;aring; har komet frem til  tilsvarende interessante data. Bra at vi har s&amp;aring; kloke forskere her i landet! </description>
<pubDate>Wed, 12 Jun 2013 11:14:24 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/2013/04/29/-bruker-like-mye-strom-med-varmepumpe#IDComment659799551</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Se hvor mye skatt du kan spare med firmaelbil </title>
<link>http://www.tu.no/motor/2013/03/06/se-hvor-mye-skatt-du-kan-spare-med-firmaelbil#IDComment634181438</link>
<description>Skal kj&amp;oslash;pe Tesla S n&amp;aring;. Den koster meg 600 000. Om 8 &amp;aring;r m&amp;aring; jeg kj&amp;oslash;pe en ny, og da f&amp;aring;r jeg kanskje lite for Teslan. Batteripakken er garantert i 8 &amp;aring;r..._Det samme dilemmaet har jeg n&amp;aring;, kj&amp;oslash;pte bil i 2005 for 400 000, verdien n&amp;aring; er sunket til 90 000._Det jeg pr&amp;oslash;ver &amp;aring; si er at restverdien av alle biler er liten, og elbiler kommer ikke spesielt d&amp;aring;rlig ut her. </description>
<pubDate>Fri, 3 May 2013 09:12:59 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/motor/2013/03/06/se-hvor-mye-skatt-du-kan-spare-med-firmaelbil#IDComment634181438</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Tester ut tr&aring;dl&oslash;se el-busser</title>
<link>http://www.tu.no/industri/2013/03/05/tester-ut-tradlose-el-busser#IDComment586864354</link>
<description>Kan en ekspert svare p&amp;aring; om det elektriske feltet (?) som benyttes for induksjon medf&amp;oslash;rer noen fare for passasjerene. Er det fare for koldbrann i leggen? </description>
<pubDate>Wed, 6 Mar 2013 08:06:44 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/industri/2013/03/05/tester-ut-tradlose-el-busser#IDComment586864354</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Borten Moe uenig med Eon-sjef</title>
<link>http://www.tu.no/energi/2012/10/30/borten-moe-uenig-med-eon-sjef#IDComment476329656</link>
<description>&amp;quot;Hovedforst&amp;aring;elsen min er at mer vind-, vann- og solkraftproduksjon &amp;aring;penbart faser ut alternativ produksjon, sier Moe. &amp;quot; (og han har hele departementets tyngde bak seg) Poenget er at vannkrafta erstatter gasskraft -og alt utslipp fra gasskrafta likeledes . Dette kan imidlertid f&amp;oslash;re til at noe mer kullkraft vil komme i bruk, i forhold til hva som brukes idag. Siden vi snakker om regulerkraft vil ikke kull erstatte gass eller vannkraft - kull som regulerkraft medf&amp;oslash;rer start av produksjonsapparat og gir behov for roterende reserve- noe som er dyrt og diskvalifiserer kullkraften mot billigere vannkraft for det meste. Hvordan forklares ellers behovet for gass som regulerkraft?  Det er nok dessverre slik at gasskraft ogs&amp;aring; f&amp;oslash;rer til utslipp av CO2, men noe mindre enn kull.  Totalt sett vil regnestykket f&amp;oslash;re til redusert utslipp, og Moe har rett. </description>
<pubDate>Tue, 30 Oct 2012 14:00:57 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/2012/10/30/borten-moe-uenig-med-eon-sjef#IDComment476329656</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : De 10 st&oslash;rste oljefunnene etter &aring;r 2000</title>
<link>http://www.tu.no/olje-gass/2012/08/30/de-10-storste-oljefunnene-etter-ar-2000#IDComment431011773</link>
<description>Per sekund brukes 1000 fat! det tilsvarer en voluminnhold p&amp;aring; 66 kvadrat meter * 2.7 meter, dvs en bolig p&amp;aring; 66 kvadrat. </description>
<pubDate>Thu, 30 Aug 2012 10:21:55 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/olje-gass/2012/08/30/de-10-storste-oljefunnene-etter-ar-2000#IDComment431011773</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : De 10 st&oslash;rste oljefunnene etter &aring;r 2000</title>
<link>http://www.tu.no/olje-gass/2012/08/30/de-10-storste-oljefunnene-etter-ar-2000#IDComment430987123</link>
<description>D&amp;oslash;gnforbruket av olje i verden er 85 mill fat. Johan Sverdrup inneholder if&amp;oslash;lge artikkelen 1760 mill fat. Feltet vil dermed holde forbruket i 20 dager! Det setter funnets st&amp;oslash;rrelse ytterligere i perspektiv. </description>
<pubDate>Thu, 30 Aug 2012 09:11:13 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/olje-gass/2012/08/30/de-10-storste-oljefunnene-etter-ar-2000#IDComment430987123</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Vil gi deg penger for &aring; energieffektivisere</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article299146.ece#IDComment357764282</link>
<description>Skattefradrag krever at kvitteringer legges frem som garanterer at pengene er brukt til energisparing. Det blir jobbigt for skattevesenet - eller skal Enova p&amp;aring;legges sjekken?  Hvite sertifikater: Dette har vist seg &amp;aring; virke i utlandet. Et problem kan v&amp;aelig;re at energireduksjonen er variabel med hvor kaldt det er, fordi oppvarmingsandelen i elforbuket er meget stor. Dermed kan en bruke mere energi et &amp;aring;r selv om en har etterisolert - fordi det siste &amp;aring;ret kanskje har v&amp;aelig;rt kaldt. En m&amp;aring; derfor normere energiforbruket for det enkelte hus - til et middel&amp;aring;r - og sammenligne deretter. </description>
<pubDate>Thu, 10 May 2012 10:46:32 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article299146.ece#IDComment357764282</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Oslo m&aring; ha nye kraftlinjer</title>
<link>http://www.tu.no/energi/2012/03/15/oslo-ma-ha-nye-kraftlinjer#IDComment316683210</link>
<description>Oslo fjernvarme er en stor effektforbruker. I 4 kvartal 2011 ble 100 GWh el benyttet til oppvarming av fjernvarme sirkulasjonsv&amp;aelig;ske. Med bruk av akkumulatortanker kan fjernvarmeverket istedet varme opp om natta, n&amp;aring;r ettersp&amp;oslash;rselen etter elektrisitet er lav, og kutte elektrisitetsforbruk om dagen. Dette vil avlaste nettet.  En annen teknologi som kan benyttes er &amp;aring; produsere elektrisitet i dampturbiner i fjernvarmeverket (dette er vanlig i Sverige/Danmarke/Finland: kraftvarme). Med elektrisitet produsert lokalt vil nettet i Oslo avlastes ytterligere. Slike virkemidler er interessante og burde inng&amp;aring; i Statnetts analyse. </description>
<pubDate>Thu, 15 Mar 2012 11:34:10 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/2012/03/15/oslo-ma-ha-nye-kraftlinjer#IDComment316683210</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article284571.ece#IDComment138816051</link>
<description>Er du klar over hvor avhengig vi er av elektrisitet? Fryseren din vil begynne &amp;aring; lukte etter kort tid. Det blir kaldt &amp;aring; v&amp;aelig;re hjemme. Bensinpumpen vil ikke virke. TV vil ikke vise noen kanaler. Det blir m&amp;oslash;rkt om natta hvis du ikke har stearinlys. Vi f&amp;aring;r h&amp;aring;pe at du ikke f&amp;aring;r rett.! </description>
<pubDate>Thu, 31 Mar 2011 10:21:31 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article284571.ece#IDComment138816051</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash;  Kraftnettet risikerer hjerteinfarkt</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article274394.ece#IDComment121274804</link>
<description>Forunderlig at det bare snakkes om utbygging av nettet. Problemet i Midt-norge er at vi &amp;aring;rlig trenger tilf&amp;oslash;rsel av 8 TWh elektrisitet, fordi vi ikke har tilstrekkelig produksjonsapparat selv. Svaret til Statnett er at det skal bygges ut mere nett. Utbygging av nettet vil jevne ut prisene, men ikke redusere det egentlige problemet som er mangel p&amp;aring; energi i regionen. En bedre l&amp;oslash;sning er &amp;aring; benytte de gr&amp;oslash;nne sertifikatene til &amp;aring; bygge ut bioenergi i form av kraftvarme, fjernvarme og direktefyring med ved og pellets. I Midt norge styres det n&amp;aring; mot en fyllingsgrad p&amp;aring; 10% i mars - april. Det blir problematisk, og vil resultere i rasjonering! En ensidig satsing p&amp;aring; vind er en d&amp;aring;rligere l&amp;oslash;sning, fordi man ikke kan garantere at det bl&amp;aring;ser n&amp;aring;r vi har bruk for elektrisiteten! </description>
<pubDate>Fri, 14 Jan 2011 11:32:59 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article274394.ece#IDComment121274804</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : &ndash; Energisertifikater kan hindre nedtapping</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article272893.ece#IDComment119440066</link>
<description>Enig i at en trenger mere energiproduksjon. Da fortrinnsvis basert p&amp;aring; fornybare ressurser. I Finnland og Sverige er det bygget kraftverk der energien baseres p&amp;aring; trevirke og avfall. Slike produksjonsenheter er bedre enn vindkraft fordi en kan bestemme n&amp;aring;r kraften skal produseres, uansett v&amp;aelig;r og f&amp;oslash;re. De s&amp;aring;kalte gr&amp;oslash;nne sertifikatene kan v&amp;aelig;re med p&amp;aring; &amp;aring; finansiere slike produksjonsv&amp;aelig;rk. </description>
<pubDate>Tue, 4 Jan 2011 10:16:22 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article272893.ece#IDComment119440066</guid>
</item><item>
<title>Teknisk Ukeblad : Rekordimport for str&oslash;m</title>
<link>http://www.tu.no/energi/article251653.ece#IDComment84149345</link>
<description>Hva er linken til hjemmesiden din? </description>
<pubDate>Fri, 2 Jul 2010 10:06:14 +0000</pubDate>
<guid>http://www.tu.no/energi/article251653.ece#IDComment84149345</guid>
</item>	</channel>
</rss>