For teknisk intresserte: jeg har brukt Android IMSI Catcher Detector (AIMSICD) den siste måneden. Appen foreligger i alfa utgave, men den har likevel lykkes i å advare meg mot IMSI catchere hver eneste gang jeg har vært i Oslo sentrum. Utenfor det aktuelle området beskrevet av Aftenposten har den ikke rapportert unormal aktivitet, bortsett fra når jeg kjørte forbi Ullevål stadion under cupfinalen.
Link til prosjektet: https://secupwn.github.io/Android-IMSI-Catcher-De...

Synet mitt er godt. Jeg bruker Clearly for artikler jeg vil skrive ut, men jeg ser jo at den lett kan fylle hele skjermen med stor tekst eller lese teksten høyt.

Poenget er at moderne nettsider er bygget slik at innhold og layout er separert. Innholdet hentes fra en database og tegnes opp på nettsiden etter reglene definert i layouten. Det gjør at enhver artikkel kan ikles en hvilken som helst layout når som helst og slik tilpasses til ulikt bruk. Den internasjonale trenden for slike designmaler har de siste par årene vært å sørge for at nettsider vises på en fornuftig måte uansett størrelse og format på skjermen den vises på samt at det skal fungere både med pekeredskap og berøringsskjerm.

Dette er direkte overførbart til universell utforming. Jeg mener man burde gjøre seg nytte av den teknologien som allerede er i bruk og som er populær på grunn av lav pris og høy nytteverdi. Jeg ser for meg to muligheter:

(1) Designmaler laget spesielt for å kompensere for ulike funksjonshemninger og behørlig testet (etter kravspekken over e.l.). Disse utvikles og vedlikeholdes av eksperter på området, for alle CMS og portalsystemer, gjøres fritt tilgjengelig for installasjon og lovkravet for utforming av nettsider kan dermed reduseres til at den alternative layouten lett skal kunne aktiveres ved behov. Dermed kan alle norske nettsider vises på optimal måte for alle, men uten å påføre alle små og store nettstedseiere betydelige og kompliserte krav og utgifter.
(2) På samme måte kan man lage offentlig godkjente, ekspertutformede utvidelser for nettleserne. Samme konseptet som Clearly, bare bedre slik at de fyller alle forskriftens krav og gjerne gjør noe med grafikken også.. Da blir alle nyere nettsider i resten av verden tilgjengelig uavhengig av om de som utviklet nettstedet har hørt om norske forskrifter eller vet at det finnes liv nord for Paris.

For meg er det ganske innlysende at man ikke kan lage alle nettsider slik at de passerer de testene du beskriver uten å ødelegge opplevelsen for alle andre. Jeg er redd gjeldende forskrift er et dårlig og kostbart kompromiss. Det må da være bedre anvendelse av samfunnets midler å lage kompromissløse komponenter som blir pålagt brukt alle steder heller enn å som nå lage et stort "layout-tilsyn" som kommer med bøteblokken bak ryggen og pekefingeren klar for små tekniske finurligheter. Mange kommer ikke til å ha forutsetninger for å gjøre noe med selv og blir slik tvunget til å kjøpe tjenester fra et sannsynligvis stramt innenlands marked. Man risikerer etter mitt syn å redusere mangfoldet på nett og dermed også utilsiktet beskranke kjerneverdier som ytringsfriheten.

Intensjonen er god, men gjennomføringen står til stryk. Reglene er altfor detaljerte og stive og skaper urimelige føringer for valg av leverandør av layout. For nettsider for små bedrifter er det hensiktsmessig å benytte en ferdig layout til bruk med en CMS. Dette er et internasjonalt marked og det er derfor mulig å få rimelige layouts med høy kvalitet. De fleste leverandørene vil ikke være interesserte i å tilpasse sine produkter til særnorske regler. Små norske nettsteder må derfor enten gjøre en betydelig tilpassing av layout selv, eller kjøpe fra norsk leverandør. Tilbudet i markedet reduseres dermed kraftig og prisene drives følgelig til værs.

Og bortimot unødvendig. Det finnes enkle verktøy som gjør bortimot enhver nettsideside lettlest og universelt utformet. Jeg bruker selv Clearly som plugin til Opera. Den fjerner alt av reklame og annet visuelt forstyrrende ved at den kun viser artikkelen (det egentlige innholdet) fra CMS. Ett klikk og man kan lett skalere skriftstørrelse eller skrive ut.

Sitkagranens tekniske egnethet som konstruksjonsmateriale er velkjent og godt dokumentert. Ingen grunn for noen særbehandling her altså.

Når det gjelder svartelistingen av sitka så er dette omstridt. Begrunnelsen for svartelistingen er høyt spredningspotensiale i den truede landskapstypen kystlynghei. Akkurat dette er det flere som mener det ikke er så godt vitenskaplig belegg for. Sitka sprer seg uansett dårlig på allerede tresatte areal.

Kystlynghei er også til en viss grad et menneskeskapt landskap ved at skog en gang har blitt ryddet eller brent og konvertert til beitemark. En god del av slike areal behøver faktisk vedlikehold i form av lyngbrenning for å stoppe den naturlige suksesjonen i retning løvtrekratt og senere skog. Så det er jo i liten grad snakk om at sitkagran truer et naturlig økosystem, men snarere at sitkagran delvis erstatter en annen arealbruk.

Dessuten: omtrent halvparten av floraen i Norge er arter som er innført av mennesker på et eller annet tidspunkt uten at vi ser på de som fremmede av den grunn. Så spørsmålet vi likegodt kan stille er: hvor lenge må sitkagranen oppholde seg i riket før den får statsborgerskap?

Fantastiske nyvinninger dette. Selv har jeg en gang opplevd å bli påkjørt i fotgjengerfelt av uoppmerksom bilist, så autobremsen er min favoritt. Den adaptive cruisekontrollen er også blitt den mest verdsatte funksjonen hos den Volvo-eieren jeg kjenner best. Likevel ser jeg for meg at vi kan få en helt ny kategori av komiske situasjoner som følge av at styreassistansen følger bilen foran; type - fører koblet inn autopiloten, duppet av og våknet opp utenfor garasjen til han foran i køen...

9800 liter vann og etanol gir 1 kWh? Og etterpå skal væsken resirkuleres opp i riggen?

Brannsikkerheten for massivtre er hold for å være god. Så lenge veggen eller etasjeskillet ikke har hull eller sprekker som øker gjennombrenningshastigheten vil massivtreelementet termisk islolere tilstøtende rom fra brann over lenger tid enn betong. Svakhetene ligger i dører, vinduer og gjennomføringer, på samme måte som for betong.
Bæreevnen vil sannsynligvis også beholdes lenger enn betong. Stål mister gradvis styrken ved temperaturer over 500'C. Betong leder varme slik at armeringen svekkes.

Veldig bra oppsummering fra Rosling, som alltid. Takk for link.
Dette blir selvsagt altfor komplisert all den tid det er spissformulert synsing som er effektivt for å komme på trykk.

Noen som har erfaring med ownCloud? Jeg tenkte å installere dette på egen SSL sertifisert server for å få sikker lagring i skyen for egne data.

Rompetroll opptrer jo helst i flokk. De andre i flokken var vel mye større.