gdp's Comments

Teknisk Ukeblad : Her er landets beste bygg

Wed, 9 Dec 2009 08:14:58 +0000

Eksponert betong er der for å lage termisk masse som reduserer kjølebehovet om dagen og oppvarmingsbehovet om natten. Imidlertid bør man jo klare å ha riflet betong, eller lydabsorbenter som henger, teppegulv planter gardiner etc. Det finnes til og med gjennomsiktige absorbenter for systemvegger i glass. Lydrådgiveren burde fått gjort jobben sin, men slik blir det når entreprenøren bare kjører på og kaster ut rådgiverne.

Teknisk Ukeblad : Her er landets beste bygg

Wed, 9 Dec 2009 08:06:04 +0000

Jeg tror LED i dag har ca. 100 Lumen/watt og vil få kanskje 150 Lumen/watt om noen år. I dag finnes det vel noen løsninger innen sparepærer og energieffektive lystoffrør som er vel så gode. En fordel med LED er at det er lettere å splitte opp belysningen og belyse det som trengs slik at man unngår unnødvendig belysning. Jeg kjøpte meg LED hjemme som garderobebelysning, problemet er at transformatoren trolig bruker mer energi enn belysningen. Om man ikke bruker LED på 230V kan man i et energieffektivt kontorbygg for eksempel koble LED til lavspentstrøm fra solcellepaneler og vindturbiner. Ofte er det for mye og feil bruk av belysning i kontorbygg. Med riktig mengde lys på riktig sted og belysning energimerket A med en del plusser kommer man godt ut. Om belysningen skaper et kjølebehov er det ekstra energieffektivt med energieffektiv belysning. Tipper man i et kontorbygg kan klare seg med 3-4kWh/m2år til energieffektiv belysning.

Teknisk Ukeblad : Kommunene er ikke forberedt: – Utsett energimerkeordningen

Fri, 4 Dec 2009 14:05:54 +0000

Det ble i stortinget vedtatt i 2003 at energimerkedirektivet skulle gjennomføres! Nå er det snart 2010 og på høy tid at det innføres etter flere år med utsettelser. Direktivet har uansett en overgangsperiode på 2 år så her er det fortsatt rom for somling. Om kommunene ikke har et bevist forhold til energi så er det å starte energimerking en god start. Det verste som kan skje er at staten internfakturerer kommunene en liten bort på noen tusenlapper i 2013. Hva med heller å lage en saklig artikkel om energimerking i stedet for å gi en kar med usaklige argumenter spalteplass? I dette tilfellet trenger man ikke være redd for det ukjente, les om energimerking på energimerking.no, se til resten av EU der har de energimerket en god stund med gode resultater. På høy tid at energimerkeordningen innføres slik at vi får en mer bevisst holdning til energibruk her i landet. TU bør spare seg for usaklige artikler med tabloide overskrifter som "utsett energimerkeordningen" tre dager før ordningen blir gjeldende.

Teknisk Ukeblad : Tekna støtter fjerning av bachelorgraden

Thu, 3 Dec 2009 08:45:33 +0000

Tekna er framtidsrettet og ser for seg en haug med nye medlemmer med mastergrad, meget kreativ metode for å øke medlemsmassen.

Teknisk Ukeblad : Etterlyser nasjonal kraftdugnad

Wed, 2 Dec 2009 08:52:55 +0000

hmm...fortsatt litt skeptisk, men skal lagre etde.no i favorittene så får jeg se om det kan brukes til noe. Så mitt nærmeste bibliotek kan skaffe meg artikler gratis, kjekt å vite. Kan de sende dem til meg på pdf også?

Teknisk Ukeblad : Etterlyser nasjonal kraftdugnad

Wed, 2 Dec 2009 07:33:02 +0000

Jeg har dårlig erfaringer med artikler og vitenskapelige publikasjoner. Man får bare begrenset innsikt i dem før man kjøper dem og når man har kjøpt dem så finner man ut at de ikke gir mer informasjon enn det man vet fra før. De er dessuten dårlig illustrert, betår av gammelt oppgulp og er dørgende kjedelige. Hvor ble det av tanken om at vitenskap fra universiteter skal være fritt tilgjengelig? Da foretrekker jeg heller gratis nettsider som disse og linker her plukket ut i forhold til temaet ovenfor http://peswiki.com/index.php/Directory:Solar og http://www.energyplanet.info/Solar_Energy/

Teknisk Ukeblad : Etterlyser nasjonal kraftdugnad

Wed, 2 Dec 2009 07:01:09 +0000

Den beste måten å eliminere CO2 utslipp på er å la all olje, kull og gass bli liggende nede i bakken.

Teknisk Ukeblad : Etterlyser nasjonal kraftdugnad

Tue, 1 Dec 2009 08:32:26 +0000

Vi som liker å tro at vi er ledende innen vannkraft på verdensbasis må jo ha et aktivt utviklingsmiljø her i Norge. Rainpower har tydligvis gjort det godt, 3 % forbedring er jo enormt innen et teknologifelt der de fleste liker å tro at det meste er utviklet, og dette var bare innen turbinteknologi. Hva er forbedringspotensialet for norsk vannkraft totalt? 10 %? 25%? Vet vi det egentlig før teknologien er utviklet? Hvor mye kan vi forbedre til hvilken pris? Er optimalisering av vannkraften i Norge alene nok til at vi når våre CO2 forpliktelser? Hvor energieffektivt kan man lage et pumpekraftverk 86%...90%? Har noen regnet gjennom scenariet med Norge som et grønt batteri? Kanskje lokale pumpekraftverk også kan fjerne behovet for nye omstridte kraftlinjer over vestlandsfjorder? Norge bør satse mer på forskning og utvikling i likhet med våre naboland. Våre politikere, hvorav bare 2% er teknologer, ser desverre ikke verdien av å investere i næringsrettet forskning og utvikling. Jeg ser ærlig talt ikke problemet når det kommer til energieffektivisering av kraftverk, ikke er det kontroversiellt, ikke koster det særlig mye og det gir fornybar kraft i bøtter og spann. Om det er støtte som mangler så mener jeg at vi kan punge ut i likehet med det vi punger ut med til annen fornybar energi. Man bør gå igjennom hele industrien og lage en helhetlig strategi og handlingsplan om det enda ikke er gjort.

Teknisk Ukeblad : Utvikler mer effektive solceller

Mon, 30 Nov 2009 13:50:24 +0000

Det å hente ut energi fra ulike spektre i lyset er jo ikke noe nytt, det ble gjort allerede i forrige årtusen. Det nye her må vel være den såkalte nanoteknologien og teknologi rundt bruken av lag på lag med tynnfilm. Tynnfilm høres billig ut og 50-60% virkningsgrad høres utrolig bra ut. Håper det er grunnlag her for å dele ut en nobelpris i både fysikk og fred om en tiårs tid.

Teknisk Ukeblad : Snur kappen etter vinden

Mon, 30 Nov 2009 13:33:55 +0000

Det med elpatroner hørtes meget tungvindt ut og forutsetter vel direkte fyring med strøm. Eksporter heller kraft til Norge via en overføringskabel om ikke regulering av produksjonen i Norge er nok kan man lagre energien i et pumpekraftverk. Importer strømmen tilbake en kald dag da det blåser lite og bruk en varmepumpe til oppvarming. Da får man 3-4 ganger mer varme for strømmen, 8 % i overføringskablen og 15% i pumpekraftverket er inkludert. Flott at de legger en ny kabel til Norge så kanskje vi en dag kan selge den regulerbare fornybare strømmen vår for den prisen den fortjener.

Teknisk Ukeblad : Hvor skal HP bygge superdatasenter?

Mon, 30 Nov 2009 09:38:09 +0000

Fjellhallen bør ligge slik til at spillvarmen kan benyttes til oppvarming av bygg via lavtempererte fjernvarmenett.

Teknisk Ukeblad : – Vannkraftens verdi bestemmes av EU

Fri, 27 Nov 2009 09:53:54 +0000

Så kjøper bestemmer prisen? Vår kraft som er både grønn og regulerbar er verdt gull og gull bør vi få for den. I EU får man jo flere ganger ekstra betalt for fornybar energi gjennom grønne sertifikater, vi som leverer til EU bør derfor minst få dobbelt betalt for vår fornybare energi. Hvorfor ikke selge garantert fornybar strøm til en sluttbruker på kontinentet til dobbel pris? Med økt energieffektivisering her hjemme, mer fornybar strømproduksjon og flere overføringskabler blir dette en fornybar gullgruve.

Teknisk Ukeblad : Over 2.100 tok gullpensjon

Thu, 26 Nov 2009 13:01:31 +0000

Problemet er vel at Statoil går for å være en vernet arbeidsplass. Praktisk talt ingen har fått sparken derifra(bortsett fra noen toppledere med gyldne skjermer), blant annet på grunn av sterk fagforening og en kultur der man sjelden tar opp interne konflikter. Mange ansatte blir satte når det stilles få krav og de ikke er redd for å miste jobben og de blir heller ikke motiverte for faglig påfyll. Mange av seniorer satt i lederposisjoner og å gi dem en dårligere jobb var det ikke baller nok til i systemet. Man kjøpte seg ut av problemene med å ta alle seniorer over en kam. Man ble kvitt en mengde utdaterte ledere og fagpersonell som systemet selv hadde gjort dårlige. Imidlertid røk det en hel del uvurderlige fagpersonell i samme slengen personer som hadde engasjert seg og oppdatert seg selv av egen interesse, dette tapet blir nok en vel så stor kostnad for Statoil. Hvorfor ble seniorene utdaterte? De beste som ikke var institusjonaliserte fikk seg en bedre og mer lønnet jobb. Psykopater herjer fritt i organisasjonen og forsurer arbeidsmiljø og hindrer utvikling. Systemet tok over styringen og selv de teknisk dyktigste ble opptatt av å rapportere, budsjettere, regnskapsføre med et overdrevent lammende HMS system på toppen. Ca. halvparten av de ansatte er nå utlendinger med de ressurskrevende språkbarrierene og kulturkonfliktene dette medfører. Hvorfor er alt dyrere nå i Statoil enn før? Hvorfor trenger de praktisk talt det dobbelte for å gjøre den samme jobben? Tror du finner svaret ovenfor.

Teknisk Ukeblad : – Biodrivstoffmålet ikke mulig

Thu, 26 Nov 2009 12:35:35 +0000

Biodiesel fra mat som raps, solsikke, soya eller palmeolje er moralsk forkastelig så lenge folk sulter i hjel her på planeten. Hver gang du fyller tanken bruker du opp like mye kalorier som det et menneske trenger på et år! Jeg er for reduserte CO2 utslipp, men biodrivstoff fra mat er ikke veien å gå. Hva med og sette seg inn i saker og regne litt på det før man plukker opp kjepphester kjære politikere? Angående det ovenfor, jeg bruker rapsolje i min matlaging fordi den er sunn, oppdrettsnæringen bruker enorme mengder raps for den er billig. Rapsolje er fortsatt mat og kunne holdt liv i millioner av sultende mennesker. Jeg tror, kumøkk/dyremøkk, husholdningsavfall, krattskog, greiner, bark, sagmugg fra treindustri, og alger kan være noe som kan gi miljøvennlig biobrensel.

Teknisk Ukeblad : – Bruk biomasse til å varme opp hus

Wed, 25 Nov 2009 09:22:59 +0000

Hvorfor skjære alt biodrivstoff over en kam og forenkle alt? Har jo flere typer, etanol, biogass og biodiesel. Biodieselprosessen er av disse den mest krevende og krever gjerne i utgangspunktet fettholdig biomasse om dette kommer fra avfall f. eks fra fiskeindustrien eller oljeholdigealger er slik diesel miljøvennlig. Om biodieselen lages av menneskemat som soya, raps, palmeolje og andre vekster som beslaglegger matjord er dette ikke bra. Spesielt når det å fylle tanken tilsvarer den maten et menneske trenger for å leve i ett år, når folk sulter her på planeten er dette moralsk forkastelig. Noe av den samme problematikken har etanol, i Brasil brukes mye mais og sukker til slik produksjon. Om man kan lage etanol av matavfall eller sukkeret i avfallsvirke fra treindustrien er etanol miljøvennlig. Men bedre er det at avfall fra treindustrien(greiner, bark, sagmugg, småskog, etc.) gassifiseres gjennom en pyrolyseprosess og gir naturgass som biler kan kjøre på. Kumøkk og kloakk er andre gode utgangspunkt for produksjon av biogass. Jeg har dessuten lyst på et lite søppel/vedfyrt cogenanlegg hjemme. Gjerne med en stirling motor, der spillvarmen varmer opp huset med vannbåren varme. Eller kanskje jeg kan gassifisere søppla og la den gå i en gassmotor eller turbin? Mulighetene er mange, men ikke alle muligheter er teknologisk modne eller kostnadseffektive og en god del av dem er ikke engang miljøvennlige. Der man får til større cogenanlegg basert på biomassesøppel tilknyttet et fjernvarmeanlegg er dette en god løsning.

Teknisk Ukeblad : Ingeniører ønsker kjernekraft

Tue, 17 Nov 2009 09:58:14 +0000

Ser nå at du skrev: Mest hoppas jag såklart på plasma fokus fusion.. en fusion mellan en borisotop och enkel väte som därefter klyvs i 3 helium. Det som är bra är att energin avges i form av laddade partiklar med hög fart så elkraft utvinns då de bromsas upp genom spolar,(som en omvänd partikelaccelerator). Vidare finns ingen bränslebrist tills solen förgasat Tellus och inga avfallsprodukter skapas. Elkraft till 1,4øre/kWh och drivmedel för under kronan litern. Dette er vel en mer direkte utvinning av elektroner fra en fusjonsprosess. Men det er vel litt tidlig å sette opp produksjonsprisen på elkraft, 1,4 øre/kWh før man i det hele tatt har fått til noe som helst. Mulig dette likevel er produksjonsprisen, men ikke den prisen vi som forbrukere må betale, tror nok det er patenter og kapitalinteresser som driver prisen opp samt nettleie, kanskje f. eks solceller på taket blir det billigste i framtida. Men tar gjerne en fusjonsreaktor til romskipet mitt.

Teknisk Ukeblad : Ingeniører ønsker kjernekraft

Tue, 17 Nov 2009 09:57:23 +0000

Teknisk Ukeblad : Ingeniører ønsker kjernekraft

Tue, 17 Nov 2009 09:18:24 +0000

I Norge bygger vi vindkraft med 19 øre/kWh støtte: http://www.tu.no/energi/article224333.ece Ikke nok med at støtten er lav, bare noen få vindparker har fått konsesjon. I Sverige og andre Europeiske land har dere en imponerende satsning og støtteordninger. Det er vel snart flere vitenskapelige timer som er brukt på å studere drivhuseffekten enn fisjon og fusjon? Imidlertid er bildet komplekst, med ulike faktorer som kan spille inn; CO2, solflekker, albedo, fordampning, metan, himmellegemenes baner, sot. Så lenge vi oppserverer en temperaturstigning føler jeg det er viktig å finne ut årsakene. Om verden har blitt en ørken om 200 år er det for seint å si at man tok feil. Imidlertid ser jeg at mye annen miljøsatsning som vern av urskog og artsmangfold taper. Det fokuseres også mye på CO2 og mindre på tungmetaller svovel, nitrogenoksider og andre miljøgifter. Det virker som du har funnet svaret ditt, kjernekraft. Jeg mener det er for tidlig å peke ut en vinner og vi må gå bredt ut og forske i flere retninger for å finne løsningen på verdens energiproblem. Imidlertid ser jeg din facinasjon for fisjon og fusion, slik lek med elementærpartiklene for å skape energi er jo tøffe greier. Spesielt er det facinerende med toroider, vortex og plasma forsøk. Forstår det slik på deg at dagens kjernekraft fortsatt er urandrevne dampmaskiner. Hvorfor klarer man ikke å knekke fusjonskoden? Har man kanskje ikke forstått fusjonsprosessen tilstrekkelig? Sola er jo en gedigen fusjonsreaktor og leste en artikkel om at vi egentlig ikke har forstått sola sin fusjonsprosess. Solflekker kommer av variasjoner i elektromagnetismen, men det elektromagnetiske ved sola er lite forstått. Kanskje vi en dag kan hente ut elektroner direkte fra en fusjonsprosess?

Teknisk Ukeblad : Klimapolitikk kan knekke oljen

Mon, 16 Nov 2009 14:15:09 +0000

Tror ikke jeg er helt enig her, uansett togradersmål eller ikke vil vi nok desverre ta opp rubbel og bit av all olje, nå som vi har passert peaken, tilbud og etterspørsel gjør at prisene går mer og mer opp i skyene. Når det gjelder de enorme gjenværende ressursene av kull, som er det verden hovedsakelig fyres på, har han forhåpentligvis et poeng. Det finnes 3-4 ganger mer kull enn olje og gass tilsammen, og om vi brenner opp dette vil vel Co2 mengden i atmosfæren dobles enda et par ganger, i såfall hadde det vært en lykke om vi stoppet på bare to grader temperaturøkning. Det finnes dessuten få reelle alternativ til olje fordi det er et greit drivstoff, mens kullet brukes hovedsakelig til elektrisitetsproduksjon og her har vi andre alternativer som kjernekraft og fornybar energi.

Teknisk Ukeblad : – Strøm til oppvarming er perler for svin

Mon, 16 Nov 2009 11:44:45 +0000

Man bør energieffektivisere sokkelen både på produksjonssiden og forbrukssiden, men trolig er ikke kabler fra land den beste løsningen. Mange platformer bruker gamle modifiserte flyturbiner som de fyrer med gass, som har en virkningsgrad på ca. 10%. Andre plasser har de moderne gassturbiner og tar vare på spillvarmen med en totalvirkningsgrad på over 60%. Med andre ord de værste systemene bør skiftes ut, og de beste er bedre enn gasskraftverk på land som vi i dag ikke har vett nok til å bruke spillvarmen fra. Videre er det en haug å gjøre innen energieffektivisering av systemene på platformene. I stedet for å rope om kabler fra land, bør man ta en grundig teknisk og økonomisk analyse for se på hvilke energieffektiviseringstiltak som bør gjennomføres, inviter gjerne bransjen i dette arbeidet. Når noe er avlivet som miljømessig og økonomisk ulønnsomt, slik som elektrisifisering av sokkelen, karbonfangst og lyntog, bør man legge det i skuffen og ikke bruke ressurser på å ta det opp igjen annenhvert år. Så slipper vi dessuten å blåse av pengene på noe som gir lite resultat, når det vi ønsker er mest mulig miljøgevinst for pengene. Ellers støtter jeg at bruk av strøm til direkte oppvarming er en dårlig ide, kjøp deg varmepumpe som både er økonomisk lønnsomt og miljøvennlig.